Bokelskere.no

Jeg forstår heller ikke dette. Til å begynne lurte jeg på om Oskar var det korporlige, mens jeg var intellektet. Men det gir ikke mening slik han veksler på disse, til og med midt i setninger.

Hang meg litt opp i en setning på side 229 (i 1999-utgaven) "Jan Bronski, min onkel, Oskars formodede far". Hvorfor skiller han slik?

• du har kanskje allerede lest det andre steder, men i siste boka er det med personer fra de forrige bøkene. Men det har uansett ingenting å si å ikke ha lest de først, uansett! Jeg svart jo det tidligere at det var ulike personer, så det var greit å si fra.

Jeg er ferdig, men går greit for meg å vente uansett. Har nok av annet å lese på imens, for å si det sånn 😂

Edgar Allan Poe har jeg også tenkt på, og jeg har nettopp bestilt en samling av hans verker. Jeg mener å huske å ha lest deler av, eller hele The Raven. Husker ikke innholdet, men husker det var bra! Ikke lest noe annet av han, så det gleder jeg meg til 😃

Jeg tror jul og påske og kanskje sommer (?) er de tidene på året folk leser ting som passer til sesongen man er i. Tror dog det er stadig fler (i alle fall på instagram) som leser litt spooky ting i oktober/til halloween. Er nok fler som ikke har tenkt veldig mye over det, som oppdager at de leser ubevisst etter sesong, feks lettere bøker på sommeren.

Takk! Helt ukjent forfatter for meg, men synes jeg har hørt tittelen på boka. Den skal jeg sjekke!

Takk! Har faktisk sett litt på «Vampyren» og tenker jeg vil lese den.

Alltid fristende med en Stephen King-roman. Med unntak av denne, kanskje - mest på grunn av den kjedelige tittelen; "22.11.63". Jeg trodde alltid at boka var en dokuroman over 900 side om drapet på JFK og det hørtes dørgende kjedelig ut. Vi vet jo hvordan det gikk liksom. Men her en dag skjønte jeg at tidsreiser var med i bildet i romanen, og vips ble det straks mer interessant!

Jake Epping i Maine drar tilbake i tid for å avverge drapet på JFK. Jeg så mulighetene åpne seg og boka fikk bli med hjem fra biblioteket.

De første 300 sidene er en fullendt roman i seg selv, og for et driv! Dette er Stephen King på sitt beste. Deretter følger 200 sider med skildringer fra slutten av 50-tallet - men spenningen flater ut. King skriver godt, men er det nødvendig med en kjærlighetsaffære oppi dette? Lee Harvey Osvald rasler med sablene i kulissene, men jeg får mindre og mindre lyst til å bli kjent med den fyren. Så jeg begynte å skumlese. Jeg skumleste de 200 siste sidene også. Biblioteket ville absolutt ha boka tilbake på hylla si. Oppsummert: etter 800 sider er jeg utålmodig og VIL VITE HVORDAN DET GÅR! Boka er for lang!

Jeg kan ikke gi romanen en 6-er slik Adresseavisa har gjort. Det blir en sterk firer. Men jeg tror at den som er glad i chrime noir/skurkeromaner kan ha en bedre opplevelse enn meg. King forsøker å favne tematisk bredt i denne romanen; antagelig for bredt, synes jeg. Er det en dokumentar, en kjærlighetshistorie, en sci fi med tidsreiseparadokser, en krim, en oppvekstskildring/ung voksen? Litt av alt, vil jeg si.

Ellers var det interessant å følge med på alle referansene til Kings tidligere romaner i denne boka, for det er elementer av dem overalt! Voldelige fedre (The Shining), sterke mageproblemer i gjerningsøyeblikket (Dreamcatcher), direkte referanse til klovnen i IT, sengeliggende forfatter (Misery) osv.

Hei igjen! Ny mørketid på gang og ny oktober og Halloween. Leser du noe spesielt i år som passer til tiden vi er inne i?
Jeg skulle gjerne hatt tips til en litt spooky bok fra 1800-tallet. Kom med tips! Jeg har lest Dracula, Frankenstein og Dr Jekyll og Mr Hyde, så gjerne noe annet enn disse.

Denne helgen leser jeg litt i to forskjellige bøker. På engelsk leser jeg Chouetteav Claire Oshetsky, og jeg leser Drømmen om et tre av Maja Lunde. Sistnevnte er siste boka i hennes klima-kvartett og jeg er spent på finalen!
Skulle lese Lunde nå uansett, men supert at den er valgt i dystopisk lesesirkel her inne også! Bli gjerne med og diskutere den, de av dere andre som evnt leser den nå i oktober.

Endelig har jeg lest ferdig også. Laaaangt på overtid! Vært opptatt med så mye. Dette er andre gangen jeg leser boka. Jeg har lest 20 bøker av Murakami og går aldri lei. Det er rart og underfundig, men jeg liker det så godt! Denne boka er nok den jeg synes er mest vanskelig å skulle forstå. Og kanskje er det derfor Murakamis bøker ikke er så lett å diskutere? Det er mye som skjer pg det er mye sprøtt, og når det er ferdig så er det vanskelig å si noe om. Jeg har likevel landet på at jeg tenker denne boka handler mye om «sjelen» til mennesker og hva som kan gå galt når myndigheter prøver å ta over og styre den.
Veldig typisk Murakami å ha med grotter og dyr i sine bøker. Også veldig vanlig at han beskriver musikk og matlaging! Sånn sett veldig gjenkjennelig fra hans penn.

Jeg har 8 på lista. Må innrømme at 3 av dem er litt «fullføres kanskje ikke»
1 er lydbok når noe annet gjøres. 1 er fordi vi har den i samlesingsgruppen. 1 er fordi den ble ledig på biblioteket. 1 er fordi en nabo absolutt ville låne meg den. 1 er så tjukk at jeg må ta den i porsjoner :)
Går fint å lese flere samtidig. De må bare ikke være alt for like. Må følger jo fint flere serier på TV også.

Det er en merkelig veksling mellom at hovedpersonen omtales som «jeg» og som «Oskar».

Gjerne det!

Ja, alle bøkene i kvartetten har handling fra helt ulike årstall og med ulike personer.

Har lest ferdig Langfredagsmat, et kapittel som innbefatter makaber fanging av ål.
Det var med litt ulyst jeg begynte på Blikktrommen. Har lest den for mange år siden og jeg likte den ikke.
Men glad jeg ga den en sjanse. Nå ser jeg den er full av humor, selv om bakteppet med nazismen på fremmarsj er alt annet enn morsomt.
Grass var selv en periode med i Waffen SS og satt i krigsfangenskap en stund etter krigen. Jeg ser han ikke selv ikke har snakket så høyt om det.
Men nå gleder jeg meg over Blikktrommen og bruker god tid på lesingen.

Dette var traurige greier. Før dublettene møter hverandre, slik jeg forstår det skjer det i del tre, side 199, har jeg måttet tråkle meg gjennom et intetsigende persongalleri, med veldig lite interessant på hjertet. Detaljerte beskrivelser av mord-planlegging, kommunikasjon fly-bakkepersonell, forfatterskap og diplomati i Laos skal kanskje gjøre karakterene interessante for leseren, men det er ikke mye menneskelig som definerer dem utover hva de holder på med. Språket er kjapt og effektivt, saklig med noe som antagelig skal vise fransk humor. Det som tiltrakk meg, var forlagets baksidesetning "Hva gjør du når livet du lever ikke lenger er ditt eget?" Vel. Jeg er ennu ikke kommet til del tre, har derimot lest siste kapittel og konkluderer med at denne ikke etterlever hva forlaget hinter om og all nysgjerrighet jeg måtte ha for å finne svaret, er forlengst blåst bort.