Bokelskere.no

Ja krim er farleg å blande, eg las for ikkje så lenge sidan "Steinhuggeren" av Läckberg og "Gutten i kofferten" av Kaaberbøl, samstundes, og det vart det berre rot av. Vanskeleg å prøve å fange opp alle prolepsene, og forutsjå fleire utfall/løsninger på same tid. Men når eg tenker meg om var kanskje Kaaberbøl si bok litt rotete i utgangspunktet...

Ja, også altså en ting er at forfatteren får med en og annen skrivefeil, som regel sender de nok inn manuskripter med noen bommerter og kanskje noen dårlige settningsoppbygninger og avsnitt. Men det er jo et forlags jobb å hjelpe til å redigere det slik at det blir helt rent så det skal bli helt perfekt. Og når du da sitter med en bok i hånden med mistenklige mye feil og slurv, så kan man jo begynne å lure på hva det er de i forlaget driver med. Men nå skal man ikke si at de ikke gjør jobben sin heller da, for det er sikkert ikke en enkel jobb de i forlagene har. Når man ser hvor mange bøker som faktisk kommer ut og oversettes i løpet av en kort periode. De har vel sikkert mye å gjøre kan jeg tenke meg.

Jeg må konsentrere meg fullt og helt om boka, så da blir det bare en bok av gangen. Men akkurat nå så drev jeg og leste en som jeg har lyst til å lese ferdig men som ble litt drøy, så har lagt den i fra meg også har jeg lest noen andre i mens. Har ikke lest på den samtidig da, men skal komme tilbake til den snart.

Eg leser rundt 10 bøker no for tida, og har 3 mp3 spelarar med ulike lydbøker. Litt av kvart frå ulike sjangrar, alt etter humør og sinnelag.

Det er skjeldant eg fullfører ei bok før eg har starta på eit par nye, men eg brukar stort sett å få lese alt eg har byrja på, sjølv om det kan gå fleire månadar før eg gjenoppdagar ei bok eg er halveis ferdig med.

Eg er utstyrt med ein svært god "litterær" hukommelse, men dette omfattar diverre ikkje pensum... Jaja eg kan ikkje klage =)

Eg har merka meg at krimbøker vert fullført raskare enn bøker frå andre sjangrar.

Dette er den morsomste triste boka jeg har lest noen gang. En fantastisk bok om et fantastisk menneske. Skrevet på en måte som gjorde at jeg lo og gråt om hverandre. Dette må være en unik mann, med en flott familie rundt seg.

Det er eg heilt enig med deg i, bøker er noko av det flottaste ein kan dekorere heimen sin med, men då fortjenar dei å bli opna og bladd i ein gong i blant, og ikkje spinne ut i gløyma.

Ja, kjenner du til forskjellen ;) ??

Mogleg eg overdreiv litt der, sjølv om det stadig vekk hender at bøkene mine vert misshandla av den vesle tosken - akkurat som eigaren sin setter han bøker høgare enn til dømes sko.

Men nye og velbrukte bøker er ein fin ting =)

Ja dette er den første boka i Joe Abercrombie sin trilogi, "the first law". Eg har akkurat byrja på boka sjølv og den verkar svært lovande =)

Gjorde det første gang da jeg gikk ned de tolv kiloene. Da drakk jeg ikke vann med kulsyre en gang. Men har hørt man ikke trenger å være så streng. Sluttet litt etter påske en gang og siden da har jeg gått opp igjen 3kg, men det er fordi jeg virkelig har lesset i meg masse søtsaker(is og slik.) Men har startet på igjen nå for to uker siden og har allerede tatt av to av de tre kiloene, men nå følger jeg ikke planen så slavisk, men det er ikke mye ekstra karbohydrater man kan unne seg før vektnåla ikke flytter seg nedover.

En lettlest og ganske underholdene bok. Den var forsåvidt ganske spennende, og hadde god driv gjennom boka. Men fikk følelsen av at dette ble en "intro" bok. Må nesten lese videre i denne serien for å se sammenhengen med hendelsene i Fallen. Ble ganske mange løse tråder etterhvert. Men skal absolutt lese bok 2 når den kommer.

Ja, det tapte symbol er langt fra den beste Dan Brown boka, men jeg likte den likevel da. Den Dan Brown boka jeg likte best var Engler og Demoner. Så foreslår den til deg hvis du skulle lese en annen bok av han en gang. Men generelt er Dan Browns skrivestil lik gjennom de flese bøkene hans, liket språk og lik oppbygning. Så man kan få den følelsen av å ha lest alle når man bare har lest en. Men liker bøkene hans likevel.

Jeg er ikke helt enig. Til syvende og sist er det jo sånn det er: smaken er som baken. Én ting er å begrunne hvorfor man liker eller ikke liker en bok, men når begge eller alle har begrunnet hva de mener om boka gidder ikke jeg å diskutere smaksløker fram og tilbake. Det interesserer meg ikke. Det blir det samme som å diskutere musikk med noen som ikke har samme musikksmak som meg; i lengden synes jeg det bare blir kjedelig. Da hopper jeg heller over til en annen diskusjon.

Ja, det virker som at en del fokuserer på at han har skrevet 3000 sider "bare om seg selv", og i antijantenorge kan vi jo ikke ha noe sånt... Så da nekter de å lese bøkene og kritiserer i stedet konseptet. Men de må vel få lov til det også. :)

Jeg kommer nok ikke til å lese en bok om kampfenomenet i alle fall. Jeg er litt skeptisk til bøker om bestselgere; virker som de er skrevet fordi man vet at de sannsynligvis selger bra fordi boka/bøkene den handler om solgte bra. Som med Da Vinci-koden. (Sikkert en teit sammenligning siden den handler om noe litt mer allment enn en tilfeldig fyr fra Arendal, men.)

Jeg gleder meg i alle fall til å lese de neste bøkene! :)

Jeg leser nå "Klokkemakeren" av Gert Nygårdshaug, og på den ene siden der er ordet "glass" skrevet "gass", og på slutten av den setningen var det et langt ord som måtte ha delt seg viss "l'en" hadde vært der. Så man kan jo begynne å lure.

Nå har jeg fått svar fra bokklubben... "Det er beklagelig at det er feil i boken, men vi har dessverre ikke flere av den på lager, så da får vi ikke sendt ny."

Et forsøk verdt i alle fall. :)

Eg for prøve meg på noko som ikkje er sagt eg då..

Raymond Queneau-stiløvingar Michel Houellebecq-Utvidelse av kampsonen Jean Cocteau-De skrekkelige barna Boris Vian-Dagenes skum Georges Perec-Livet bruksanvisning Maurice Blanchot-Dødsdommen Andre Breton-Nadja Francois Mauriac-Ormebolet Anais Nin-Venusdeltaet Andre Gide-Immoralisten