Jeg likte virkelig ikke denne boka! Syntes den var grei i begynnelsen, men så ble den bare dårligere. Hovedpersonene blir framstilt som perfekte, og det nevnes ikke særlig mange feil om dem. Det ble umulig å føle med dem. Prøvde å lese toeren, men ga opp.
vel, den var ganske grei. Historien var i seg selv bra, men ble litt kjedelig fortalt. Ble heller ikke så godt kjent med karakterene, men det blir vi kanskje senere. Enig i det noen sier om at den er for filmatisk, så håper de neste bøkene blir bedre. Har i hvert fall fått for meg at det er en serie.
"You don't know me" av David Klass. Den norske oversettelsen (Du kjenner meg ikke) er ganske dårlig, men boka får gjennom sitt budskap uansett.
Jeg føler ofte at jeg har lest lite aktuell litteratur, lite "klassikere" og store verker "alleandre" har lest, men jeg har da 10 bøker fra denne lista... Så om jeg har lest ti av disse nittini, er jeg litt over gjennomsnittet. Men jeg tror det kan stemme at ingen leser alle disse bøkene. Det er ganske forskjellig litteratur, og noen foretrekker lette, lystige saker, mens andre vil lese tunge, triste romaner.
Du kan jo prøve å lete i et antikvariat. Dra til Tvedestrand til sommeren og pløye gjennom et par butikker.
Informasjonskapsel ...(engelsk cookie), kan også kalles kjeks
Nettleser ...program for vandring på nettet (...)
Vevsted ...(jf. web site) også kalt nettsted, vevteknologi, nytt i veven
Har mistet oversikten over hvor mange ganger jeg har lest denne boka!
Jeg lånte den med meg fra biblioteket i farta, hadde ikke tid til å stå å plukke ut noe. Likte den veldig godt. Boka er kanskje ikke veldig gripende eller spennende til å begynne med, men jeg liker historien.
Og han har en aldeles utmerket økonomi. Som gammel sosialist kan jeg betro Dem at økonomien, den skal De ikke forakte. - Og i dette tilfelle hvor en slik ypperlig økonomi opptrer som del av et like ypperlig og radikalt sinnelag, da kan man få glede av forbindelsen. Hvor hadde sosialismen stått idag, hvis vi ikke hadde hatt familieformuer å falle tilbake på alle sammen?
Svært hvor slike små barn døde! Dikteren hadde han også kjent. Litt. Han var født efter Werner, og død lenge før ham. Ja, ja - diktere og små barn, de dør.
Man kan godt ha levet et fullt og helt menneskeliv, selv om man dør ganske ung.
Da Marx ble overført til en halvlukket avdeling, var det med dyp tillit til legekunsten. Derfor var det et slag for ham at psykiateren ikke visste stort mere om schizofreni, nevroser og paranoia enn han selv gjorde. Legen hadde naturligvis sin kliniske erfaring og sin profesjonelle måte å være uhysterisk på, og han kunne trøste Marx med at lukthallusinasjoner slett ikke var hverken fremragende eller nytt, men at symptomet bare rent tilfeldigvis måtte ha undgått ham under hans lesning. Dette, at legen var fortrolig med lukthallusinasjoner, gav ham for en stund et visst intellektuelt overtak, selv om det ikke fjernet hverken angsten eller stanken.
Sverige betød møtet med en menneskerase mere fremmed enn busknegre. Han hadde vokst opp i det tyvende århundre, og var plutselig satt femti år tilbake i tiden; det var en tryllereise tilbake gjennem årtiene, til opplyste byer med fulle butikksvinduer. Han kom fra en fangetransport på vei til et eller annet gasskammer, og ble kastet på hodet inn i et samfunn som holdt på å oppdage den modernistiske poesi.
Man liker ikke å dø, når man er to og tyve år.
Anfallene kom fire, fem ganger om året nu, men slik at han lå i dagevis i fullkommen apati, fullstendig lammet av skrekk. Det krevet sine dager, dette, men i det store og hele innså Marx uten særlig bedrøvelse at han var et klinisk tilfelle. I begynnelsen hadde han antatt at det dreiet seg om en begynnende sinnsykdom, men idag så han mere på det som sin egentlige, hemmelige sunnhet.
Der finnes en angst som ikke skal trekkes frem i dagslyset, fordi den er så sterk at den overlever det. Den hører hjemme i naturens underverden, i en sinnsyk undernatur, uten orden og lovmessighet.
Disse ungene vokser urimelig fort, og det var naturlig at selv en sjømann ville se sitt avkom et par ganger mellem dåpen og bryllupet.
En liten storm er tilsjøs det som man på landjorden kaller orkan eller tyfon. Det er nok til at en ombordværende landkrabbe bereder seg på å møte døden, og nok til at en sjømann må bruke begge hendene hvis han vil tenne seg en sigarett på dekk.
Fantastisk bok! Kjenner jeg gleder meg til å lese mer om denne gutten.
Her var det fantastisk mange gode forslag - noen selvsagte (som jeg burde tenkt på), og noen overraskelser (føler meg gammel nå...).
Fortsett å la forslagene strømme på, så skal jeg holde dere oppdatert på hva hun synes etter hvert. Jeg har også introdusert henne for bokelskere.no (emilievoll), så kanskje skriver hun noen synspunkter selv når sidene tilbakelegges :-)