-Ikkje sei at vi køyrer moped, kviskra eg til Krølla. Ho nikka, og tok røret med viktig mine.
-Kva har du gjort i dag, Krølla-mor? høyrde vi mamma spørje. Farfar fall på kne framfor det yngste barnebarnet sitt og falda hendene. Krølla såg forundra på han.
-Eg har ikkje køyrd moped, sa ho klart og tydeleg. Fargar lét hendene falle og pusta letta ut. Det gjorde visst mamma også, der oppe på songarstemnet.
-Det var fint, sa ho mildt. - Kva har du gjort då, veslevennen?
-Eg har sete på, sa Krølla.
Nesten alle vaksne i bygda vår syng i blandakoret. Eit blandakor, seier pappa, er eit kor der alle blandar seg, både dei som kan synge, og dei som ikkje kan det.
Jeg skrev et svar til deg, men poster det her også...:
Jeg synes også han som spiller hovedpersonen i boka tolker rollen utrolig bra. Det er litt vanskelig å vite om hovedpersonen er litt tilbakestående eller om han bare ser tilværelsen som utrolig enkel, men det synes jeg Aurvåg klarer å spille veldig fint. Jeg er aldri i tvil om karakteren på samme måte som når jeg selv leser boka. (Av en eller annen grunn hører jeg forresten stemmen til Per Christian Ellefsen som fortellerstemmen når jeg leser...)
Bare noen få setninger inne i boka tenkte ieg at det jeg leste var utrolig bra skrevet, og at jeg burde sitere det. Det gikk imidlertid opp for meg ganske fort at det ikke ville la seg gjøre, da jeg i så fall ville måtte skrive av flere sider. Boka har et poetisk og ettertenksomt språk som gjør at jeg klarer å holde ut med den tafatte protagonisten. Hans unike betraktninger av verden og menneskene som lever i den gjør ham likevel til en interessant karakter.
Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?
Min første reaksjon var å dobbeltsjekke hvem som hadde oversatt boka. Ja, det var fortsatt Øystein Rosse. Så hvorfor var boka på bokmål? En av de tingene jeg virkelig har frydet meg over med Lene Kaaberbøls bøker, er at Øystein Rosse har oversatt alle bøkene til den beste nynorsken jeg har lest.
Da jeg endelig kom meg over bokmålssjokket, viste denne boka å være like god og spennende som Kaaberbøls bøker pleier å være. Jeg synes til og med denne var bedre enn den første i serien.
Det er jævlig vanskelig å holde fast ved verdigheten din når den oppstegne sola er for skarp i dine tapende øyne (...)
Flørting var nytt for meg, men jeg likte det.
Det er ikke ofte jeg gråter av en bok, men her ble jeg våt i øynene og kjente latteren boble i halsen nesten samtidig. En klar anbefaling til alle andre.
Ikke se så skyldbetynget ut lenger. Det er ikke din skyld at du er nødt til å komme med dårlige nyheter til folk, om sykdommer med latinske navn og dårlige prognoser. Slapp av. Ta det med ro. Du er ikke Gud Fader selv.
Så ikke svaret ditt før nå, men takk for svar! Da lærte jeg noe nytt i dag også. :D
-Jeg hater at sånne folk har rett.
-Du hater at alle andre enn du har rett, skal jeg si deg.
-Jeg tror ikke akkurat at de bare deler leilighet, sa hun rolig, og fikk endelig det gjenstridige sugerøret ned i hullet sitt.
I Riggen paa de Skibe peb det som af hundrede Klarinetter fra Helvede, og det knirkede og knagede i Fendere og Fortøininger.
People, I have discovered, are layers and layers of secrets. You believe you know them, that you understand them, but their motives are always hidden from you, burried in their own hearts. You will never know them, but sometimes you decide to trust them.
Naar de blege og usunde Ynglinge i øverste Klasse kom halende til Skolen med sine døde Læs af græske og latinske Bøger, med sine Tanker langt Pokker ivold i forsvundne Kulturer, Hjernen fyldt med Grammatik - den ene Halvdel med Reglerne, den anden med Undtagelserne - og de saa paa sin Vei mødte en Flok Ganejenter, som gik hjem, efter at have staaet i Silden den halve Nat, saa kunde det vel hænde sig, at de muntre Piger stak Hoderne sammen og lo.
Gled deg! :D