Bokelskere.no

Ein setning - innhald som ei heil novelle: Engelsken fordrev de norske setningene og ordene jeg lenge hadde bedrevet utstrakt konservering av, og da sommeren kom og jeg syklet til Garden City Middle School for aller siste gang, en dag i juni, ør av lettelse for å kunne slippe taket i det stedet, og etterpå syklet hjemover til Poplar Street hvor mamma for lengst var i full gang med å pakke koffertene våre, i tide til taxien som kom for å hente oss og ta oss med til LaGuardia og flyet til Florida, igjen, bare fire måneder etter at vi var der sist, og da vi kom dit og jeg ikke lenger gadd ligge på utstilling under parasollen sammen med mamma og pappa på stranden med en daff brus i hånden, men bestemte meg for å gå rundt i gatene og der, løsrevet fra alle familiære bånd, merket hvordan jeg sakte var i ferd med å anta en annen personlighet og på grunn av det, fordi det var en lettelse ikke lenger å være seg selv, i et øyeblikk av uhildet impulsivitet bestemte meg for å bli en som røykte, den diametrale motsetningen til løperen, friidrettsmennesket, en som hadde løpt nok for lengst og som oppsøkte første og beste kiosk og kjøpte en pakke sigaretter som jeg kort tid etter ikke hostet og harket meg gjennom, men nøt i fulle drag, sittende på betongrekkverket som skilte stranden fra gaten og restaurantområdet, ved siden av minigolfbanen, hvor smilende fedre ga sine sønner lusinger for deres elendige spill og nøling og klossethet når mødrene ikke så på, kikkende ned på sandalene jeg også hadde kjøpt den dagen, et par kraftige Jesus-sandaler, brune, i lær, fordi det var fotplagget for en som skulle holde seg i bevegelse og fordi det var altfor varmt for militærstøvler, da merket jeg at fiendtligheten mot dette landet begynte å avta og neste dag var det på samme måten, bare enda sterkere nå; jeg forlot mine foreldre på stranden og så dem olje hverandre inn fra avstand, langtidsstekende gjennom dagen, og jeg kjøpte flere sigaretter og satt på det samme stedet og noterte flere ord, destroyed, distraught, calamity, calm and mighty, ipso facto, og gikk inn i butikken på hjørnet og kjøpte en brus, sa how are you? til den feite ekspeditøren, som den naturligste ting i verden mens jeg satte fra meg boksen på disken og tenkte at han var fat, portly, rotund, plump, stocky, stout, robust, corpulent, a man of generous proportions feeding on generous portions; da var jeg i ferd med å bli en amerikaner.

Det skulle latt seg gjøre å rådene bort sin egen hukommelse, det skulle vært mulig å amputere hjertet og overleve med organer som ikke stilte spørsmål eller forholdt seg til annet enn sine egne, mekaniske oppgaver

Dagene deres ser ut som om de har blitt produsert av en ødelagt kopimaskin, kun avbrutt av premature sædutløsninger og månedlig menstruasjon. "

Man kjøper seg ikke et stort hus, en stor leilighet, hvis man vil være sammen. Man kjøper seg en stor bolig hvis man unngå å se for mye til hverandre.

det vart det året Nixon døde, og Kurt Cobain, med søtten dagers mellomrom: de to sørgegruppene holdt sine møter atskilt;

Hva er en immigrant? Jeg skal si deg det: En immigranter ikke noe annet enn en person som først var et sted og som nå er et annet sted.

Hvis folk brukte halvparten av energien de bruker på å finne strømper som matcher på hverandre i stedet, ville verden være et langt triveligere sted.

Folk flest er dørgende kjedelige hvis du bare gir dem nok tid til å bevise det.

Og vinden, den gufne vinden, den iskalde, rå, irriterende vinden med forakt i kastene, som vrengte alle min barndoms paraplyer til de lignet paraboler som strakte seg mot himmelen og søkte fortvilt etter intelligente meteorologer på andre planeter.

"South Central. Nå omdøpt til South Los Angeles, som om navneendringen skulle gjøre sjansene for å bli frastjålet hjulkapslene eller få en Glock stukket ned i halsen nevneverdig mindre..."