Du er jo ikkje i himmelen. Men eg ser etter deg kvar gong skyene får ein spesiell farge eller snøen kjem på eit uventa tidspunkt. Er deg deg, bror? Eg veit at du berre finst i meg og dei som kjente deg. Du finst i bøkene eg plukka ut av bokhylla di, i koppen din som eg drikk frå kvar morgon. Du finst i papirengelen eg sette i vindauget ditt. Du finst i gåsungar om våren, fordi du hadde gåsungar i kransen din. Eg møter deg ofte i søvne, eller i dei få sekunda frå eg vaknar til eg er bevisst. Då ser eg deg i det siste rommet. Eg spør om du vil halde i handa, og du seier ja.

Ein kunne sjå på blikket deira at dei var mødrer. Det finst eit eige mammablikk, det går både innover og utover på same tid.

Kunstnerne har for lenge vært opptatt av å gjøre gråsoner av alt, av å nyansere det som av natur er unyansert. Kunstnerne har lenge vært så redde for moral og puritanisme, at de har dyrka fram lovløshet. Kunstnerne har vært så opptatt av å hente frem ulike stemmer at de glemmer å lytte kritisk, at de glemmer å sette spørsmålstegn der spørsmålstegnene burde ha vært satt. Kunstnerne har vært så opptatt av mellomrommet mellom rett og galt at de har gjort det for stort, at det til slutt ikke finnes noe galt. Kunstnerne har vært så opptatt av sine helter med sine svakheter at de har glemt ofrene.

For min egen del skriver jeg min prosa på vers
Og er tilfreds
Fordi jeg vet jeg bare kjenner Naturen utenfra;
Jeg kjenner den ikke fra innsiden
Fordi Naturen ikke har noen innside;
Ellers var den ikke Natur.

Skjønnhet er et navn på noe som ikke finnes
Som jeg gir tingene i bytte for gleden de gir meg.
Det betyr ingenting.
Men hvorfor sier jeg likevel om tingene: de er vakre?

Til tider, på dager med strengt og fullkomment lys,
Når tingene besitter all den virkelighet de kan ha,
Stanser jeg of spør meg selv
Hvorfor også jeg tillegger
Tingene skjønnhet.

For noen mennesker er en person som ikke bryr seg om hvorvidt andre godtar dem eller ikke, det verste de vet. Kanskje det er fordi de synes det er urettferdig: Jeg har bøyd meg for fellesskapets beste, for å følge reglene, så hvorfor har ikke du gjort det? Du burde bry deg.

Usannheter er et dårlig grunnlag for å lage fornuftig politikk, og virkelig et dårlig grunnlag for et godt samfunn.

Jeg fikk først sove etter en pille - og igjen befant jeg meg i mitt foretrukne tidshull, som jeg og kroppen falt ned i som på et dunbelagt fuglerede. Etter at jeg ble syk, var det slik jeg hver natt øvde på å ikke være til.

Forestillingen om det indre barnet og den kloke voksne passer godt med forholdet til vårt limbiske system. For dette systemet har modenheten til et barn, kanskje en 4-5-åring. Det har ikke evnen til å tenke klart og klokt og faktabasert, det handler om følelser, instinkt, automatikk og ut fra hva det får fra deg. Hvis det får en følelse av frykt og unngåelse fra deg, vil det tolke det slik at det er riktig å beskytte deg mot det som utløste følelsen. Hvis det får en følelse av trygghet, ro og varme fra deg, vil det regne med at det ikke var noen grunn til alarm, og koblingen svekkes. Og hvis det i tillegg merker at du flytter din oppmerksomhet rolig til noe annet, er det en sterk indikasjon på at det ikke kan være så farlig, ellers ville du vært hyperfokusert og forsøkt å finne en løsning på problemet, eller kanskje flykte i panikk. Når du ikke blir alarmert, er det heller ingen grunn til alarm.

Begge disse to måtene å møte systemet sitt på er etter min erfaring effektive for å gi hjernen noe annet å navigere etter, og å begynne å bryte den onde sirkelen:

1. Formell praksis: vise hjernen i fredstid hvordan en konkret situasjon bør være og føles, gjennom daglige nevroplastiske øvelser - for eksempel visualiseringer eller andre teknikker - morgen og kveld.
2. On-the spot: øve på å bevare roen, holde seg emosjonelt nøytral og samlet her og nå, mens man står midt i situasjonen.

Kjære Bjartur, for landets styre er først og fremst for folket. Og dersom folket ikke har vett på å velge, og helst velge rett, da kan det hende at ansvarsløse mennesker lurer seg inn i landets styre, og dette må vi alle huske på, ikke minst de som sitter og har lite.

It is a strange phenomenon that, when customers visit the shop for the first time, they tend to walk very slowly through it, as though they are expecting someone to tell them they have entered a forbidden zone, and when they decide to stop, it is invariably in a doorway. This, of course, is incredibly frustrating for anyone behind them, and since that person is usually me, I exist in a state of perpetual frustration. Anthropologists insist that it is an instinctive human response on entering a new space to stop and look around for potential danger, although quite what sort of danger might be lurking in a bookshop – other than a frustrated bookseller whose temper has been frayed to the point of violence by the fact that somebody is blocking the doorway – is a mystery.

The destruction of Palestinian villages during and after the Nakba and the conceptual deletion of Palestinians from history and cartography after 1948 meant that the names of depopulated Palestinian villages and towns were removed from the map.

Om AI genererte bilder: )
Vi gjør lurt i å gå ut fra at vi lever i en verden der vi ikke kan se forskjell på ekte vare og deepfakes. (s 177)
Mange bekymrer seg for hva deepfakes vil gjøre med informasjonsutvekslingen i samfunnet, og i ytterste konsekvens det opplyste demokratiet. På den annen side kan generert innhold være en velsignelse i forkledning: Vissheten om at all digital informasjon i prinsippet kan være villedende, gir oss et kraftig insentiv til å utvikle kritisk tankegang. Kritisk tenking er uhyre viktig, for den utgjør evnen til å ettergå og undersøke informasjonen vi får servert, og er dermed det mest robuste forsvaret vi har mot manipulasjon - også i den virkelige verden. (s 178)

Mens kristne har endret holdninger til mye, og kristendommen dermed fremstår mer liberal, virker islam uendret. Det samme gjelder holdningene blant mange såkalt rettroende muslimer. De opererer med strenge, konservative regler for kvinner, blant annet at de skal dekke seg til.
Jeg kan si dette, for jeg forsøkte å være en av disse rettroende. Jeg kontrollerte Nadias bekledning strengt da vi var unge kjærester i et hemmelig forhold. Også inn i vårt ekteskap kunne jeg bestemme om klærne var dekkende nok. Den store endringen jeg har vært gjennom som menneske, kan jeg takke henne for. Det har vært deilig å slippe tøylene, selv om det var hun som fikk meg til å gjøre det. Da jeg først slapp opp, ble livet så mye enklere og bedre for meg selv.
Å leve kontrollert og strengt selv, å lage tilsvarende regime for folk rundt seg, og å være moralpoliti for ens egen familie også inn i venneflokken, er slitsomt både for en selv og andre.

Jeg burde kunne gjøre det tilbake. Karikere det norske, det svenske og det finske slik de karikerer oss.... Forfatteren gir sitt bilde basert på svært begrensa informasjon, basert på sin posisjon utafor det samiske. Og ofte liker jeg ikke det bildet. Ofte får det meg til å krympe meg. Andre ganger blir jeg sint. Som når jeg kjøper ei bok på salg til mi ufødte datter uten å bla gjennom alle sider, bare noen få, og så seinere oppdager at jeg har kasta bort penger, eller enda verre brukt penger på å støtte opp om litteratur som ikke er godt fantasert.

Jeg antar at man kunne slengt hele Europa fra seg et tilfeldig sted på dette kontinentet og ikke klare å finne det igjen.

det disse barna egentlig trenger, er noen som kan følge dem opp fra dag til dag, hjelpe dem å sette mål, oppnå dem, lære dem disiplin, kontakt med egne følelser bla bla bla, og du vet, kæba lyste som hun fant opp hjulet, så jeg reiste meg og klappa bare: gratulerer, det heter en pappa

jeg ble litt følsom skjønte du, og han junkien så det, han bare, du kanskje elsker gata, men den aldri skal elske deg, etterpå jeg sa til marco, han bare shit ass, blir man aldri vant til det