Det skulle bare finnes lykkelige mennesker, alle forutsetninger for det er tilstede, men det finnes bare ulykkelige. Vi begriper dette først meget sent. Så lenge vi er unge og vi ikke har vondt noe sted, tror vi ikke bare på det evige liv, vi har det. Så bruddet, så sammenbruddet, så jamringen over det og så slutten. Det er alltid det samme. En gang hadde jeg lyst til å lure ligningskontoret, men ikke engang det har jeg lyst til lenger, sa jeg til meg selv. Jeg lar meg kikke i kortene av alle som vil. I øyeblikket tenker jeg slik. I dette øyeblikk. Spørsmålet er egentlig bare hvordan vi mest mulig smertefritt kan komme gjennom vinteren. Og den enda mye mer grusomme våren. Og sommeren har vi bestandig hatet. Høsten tar så alt fra oss igjen.

BUSTETE BALLERINA

Man må gjerne snakke om hunder
som om de var barn, men
vokte seg for å sammenligne
andre folks barn med bikkjer.

Du var tre år gammel.
Du veide knappe sju kilo,
ikke et menneske, men
barn nok for oss.

Forlabbene dine var hvite ballettsko.
Når vi ventet på grønn mann,
stilte du skoene i første posisjon.

Det hender jeg våkner av
det korte klynket, og lyden
av noe som minner om en
ransel kastet under en bil i fart.

SANG

Trappetrinnene
i oppgangen
er tangenter.

For hvert steg
jeg tråkker,
ules det bak døra.

TYGGIS

På bussholdeplassen
skraper Nana et eller
annet opp fra asfalten.

Fra setet ved siden av meg
ser hun byen rulle forbi.
Tygger tyggis.

Rely on planning, but never trust plans [Ordtak hyppig brukt av USA-president Eisenhower 1952-60].

Kristendommen med sin selvfornektelseslære er bare en ufullkommen efterligning av buddhismen.

De som var innstilt på å drepe på grunn av sin overbevisning, manglet alltid empati, det menneskelige lyset i øynene deres var dempet til ingenting.

In The Ethnic Cleansing of Palestine. Ilan pappe, commenting on the massacres carried out by Jewish forces during the Nakba, writes:

Palestinian sourees, combining Israeli military archives with oral histories, list thirty-one confirmed massacres - beginning with the massacre in Tirat Haifa on 11 December 1947 and ending with Khirbat Illin in the Hebron area on 19 January 1949 - and there may have been at least another six. We still do not have a systematic Nakba memorial archive that would allow one to trace the names of all those who died in the massacres. (Pappé 2006: 258)

But while the Holocaust is an event in the past, the Nakba and the ethnic cleansing of Palestinians from Jerusalem and other parts of the West Bank are continuing.

Forstått på denne måten er ikke Norge først og fremst "landet som ble for rikt". Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet.
Og der de aller fleste ser på velferdsstaten som noe positivt og trygghetsskapende, ser mange rike på den som en form for sløsing – med deres penger. Derfor bruker de rike sin økende makt på å presse fram skatteletter og kutt i velferdsstaten.

Dersom man følger nøye med, ser man også at de rike ikke lenger er fornøyde med bare å bestemme over store deler av økonomien. Nå vil de kontrollere demokratiet også.

Et par netter senere våknet jeg midt på natta med et minne jeg hadde skjøvet ut av hodet fordi det var så ubehagelig; jeg hadde skjøvet det dit hvor vonde minner blir papirlommetørklerester nederst i en lomme.

Vi trener konstant opp KI-systemene som sorterer menneskene rundt oss, om vi vil eller ei. Og gradvis ender vi opp i ekkokamre med de som ligner oss selv. Sammen med våre filterbobler bidrar de til at vi gradvis får et smalere og smalere bilde av virkeligheten gjennom menneskene og innholdet som filtreres bort

Jeg vil ikke dø fanget under ruinene av hjemmet mitt
inntil liket mitt råtner blant vrakrestene.
Jeg vil ikke dø i biter spredt her og der,
så kisten min blir en svart plastsekk.
Jeg vil ikke dø på fortauet drept av en snikskytter,
hvor løshunder fråtser i levningene mine.
Jeg vil ikke dø og at kroppen min skal brennes
så mamma og pappa ikke kan gjenkjenne meg.

(Dikt skrevet på ruinene av et hjem i Gaza av en anonym dikter.)

Billetter
Når jeg en dag blir drept,
kommer drapsmannen til å finne
billetter i lomma mi:
en til freden,
en til åkrene og regnet,
en til menneskenes samvittighet.
(Vær så snill, kjære drapsmann,
ikke kast billettene, vær så snill,
reis.)

(Samih al-Qasim)
(2006)

Det er egentlig bare én ting du kan være helt sikker på, det at du aldri fullt ut kan forstå hvordan andre oppfatter ting, at de sjelden tenker på samme måte som deg. Alle lever i sin egen boble.

De sa de skulle komme tilbake,overta denne planeten og gjøre oss til Slaver.

Nå liker jeg deg enda bedre enn før selv om jeg likte deg skikkelig godt før også.
Jeg liker deg også enda bedre enn før.
Du og jeg er sånne som hele tiden liker hverandre bedre og bedre enn før.

Han snakket om hvor fint musikerne i Europa hadde det. De spilte i rene konsertsaler, og ble ikke holdt tilbake av partipamper som alltid ville holde langtekkelige taler om oppdiktede fiender som føydalherrer, borgerskapet og imperialistene. Bare de så vidt nevnte disse utdaterte klisjeene, fikk de en overstadig reaksjon fra publikum og ikke minst fra arbeiderklassen, som ikke lenger hadde sko på beina.

Selv om Erdogan går inn i en tradisjon med sterke statsledere og idoldyrking i Tyrkia, er det likevel mye som taler for at han har overgått sine forgjengere. Den famøse paragrafen mange tyrkiske statsledere har brukt mot innbyggere som har "fornærmet" dem, ble brukt 26 ganger av den tiende presidenten i Tyrkia, sekulære Ahmet Needet. AKP-eren Abdullah Gul, den ellevte presidenten, brukte den 139 ganger. Erdogan, den tolvte presidenten, brukte den mer enn 1800 ganger i løpet av de første årene han satt.