...da jeg første gang lært meg å stole på timene i stedet for å fylle dem.

Fra den strategisk plasserte haven hadde hun fulgt nøye med i hva som foregikk i St. Mary Mead. Det var ikke meget som unngikk det skarpe blikket. Og i fuglekikkerten (så nyttig den fugleinteressen var!) hadde hun kunnet se...

The Gemini woman loved life, and when I say she loved life I don't just mean what that means for most of us: that she loved her life, and loved filling it with beautiful, pleasant things. No, it's life she loved, all of life, the life of passers-by on the street, the life of ants, she truly loved to see the grass grow. I'll never know what it's like to live like that.

Glassgrønne og hvite rullet bølgene inn over sanden.
Å, tenk å være et nyvåknet Mummitroll og danse i glassgrønne bølger mens solen står opp!
Natten var glemt, og en ny, lang junidag lå foran dem. De skar igjennom bølgene som flygefisker og seilte på skumtoppene inn mot stranden, hvor Sniff holdt på leke på grunnen. Lenger ute lå Snusmumrikken på ryggen og fløt og tittet opp på himmelen, som var blå og gyllen.

Han sa: "Hva er jobben din som skjønnlitterær forfatter?" Og hun sa at jobben hennes som skjønnlitterær forfatter var å rapportere om hvordan det er å være menneske, å fortelle oss hvem vi er og hva vi tenker og hva vi gjør.

Jeg har sagt det før: Det interesserer meg hvordan vi finner måter å føle oss overlegne andre på, andre grupper med mennesker. Det skjer overalt, og hele tiden. Hva vi enn kaller det, mener jeg det er den nedrigste delen av det vi er, dette behovet for å finne andre å se ned på.

Den klart viktigste variabelen som virker inn på nazistenes oppslutning i Weimarrepublikken, er andelen protestanter i lokalbefolkningen [...] Vi finner en klar tendens til at Hitlers kjernevelgere er å finne på den lutheranske landsbygda. Den viktigste faktoren er i nesten alle tilfeller forholdet mellom religiøs tilhørighet i valgkretsen: andel av henholdsvis protestantiske og katolske velgere [...] Betydningen av religiøs tilhørighet er forunderlig viktig og relativt konstant. Den ser ut til å ha hatt betraktelig mye mer å si for valgresultatet i de enkelte byer og samfunn i Det tyske riket enn de ulike forhold som angår klassetilhørighet.

Den 3. august 1941 holdt kardinal von Galen i Münster en preken som var et så utilslørt og kraftig angrep på Aktion T4 at den senere ble trykket opp som propagandasedler og sluppet ut over tyske byer fra britiske fly.

Vi har en hellig plikt til å følge vår samvittighet, og denne forpliktelsen er det ingen som har makt til å fri oss fra. Vi må oppfylle den, om det så skulle koste oss livet [...] i henhold til gjeldende doktrine kan man nå ødelegge såkalte <<verdiløse liv», og med det mener de å drepe uskyldige dersom deres liv anses å være uten verdi for nasjonen og staten.

Øst-Tyskland ble ikke annerledes på grunn av russernes okkupasjon i perioden 1945-1989; russerne okkuperte området fordi det alltid hadde vært annerledes.

Hvorfor plager jeg meg med minner fra disse årene? Hva er det som ikke er oppgjort, over, og som har passert for lenge siden? Jeg mener, hvilke distanser har jeg ikke tilbakelagt siden da? Alle ungdommer gjør vold på seg selv. Det er ingen lekestue å vokse opp.

Han trodde på en rettferdig gud. […] Ved nærmere ettertanke var tapet av et bein ikke så veldig ille og lykken ved å ha mottatt en medalje, stor. En invalid kunne regne med respekt fra verden. En dekorert invalid også fra regjeringen.

Når dei endeleg skulle sleppast ut, stod vi samla ved gjerdet, mamma, pappa, bestefar, Geir og eg, for å få med oss den årlege førestillinga. Lamma som hoppa og spratt, yre av glede over alt dette nye. Det ferske graset eller ein sommarfugl som flaug opp og fekk dei til å følgje etter med nyfikne blikk. Dei gamle søyene blei smitta av gleda og la på sprang nedover jordet så juret spratt og vomma vogga frå side til side. Klangen fra bjøllene blei til ein voggesong når natta seig på.

Pappa sa at mørkeret ikkje var noko å frykte, for verda var akkurat den same, det var berre fråværet av lys, som om nokon hadde skrudd av brytaren. Men han tok feil. Mørkeret vrei og vrengde på alt. Danna skuggar og omdanna alt som var kjent.

Hånden hans famlet etter min, og jeg kom den i møte. Vi bare satt der, tause, og holdt hverandre i hånden i stillheten. Men inni meg begynte noe å dundre, og rulle, og dra meg seg andre ting, andre organer. Alt bruste og sprutet. Det var helt herlig.

Det var det å dø jeg var redd for, mer enn selve døden. Døden viste man så lite om.

[Marcel Proust:] På sporet av den tapte tid vitner om at en lang serie digresjoner i seg selv kan danne den størst tenkelige ringen, en som omfatter all menneskelig erfaring.

Israel was created on 78 percent of historical Palestine.

In numbers, the Nakba was 530 Palestinian towns and villages being completely destroyed and removed from the face of the earth.

Mom glances my way, smiling brighter and says, “Home is not a place. Home is . . . this.” She glances around the table. “Our hearts, our love, knitting us together, wherever we are. Wherever life takes you, may you know you have a home in our hearts, and may your hearts always be each other’s home..”

"Time. Opening up to them. But mostly time. Until one day . . . I realized, to the Bergmans, I already was one of them. That they’d opened their arms and hearts to me, and once they do that, they do it fully, without reservation. I had nothing to prove, no place to earn. Their love, that belonging, it was right there the whole time, waiting for me to see it."