It is such a secret place, the land of tears.

Det er svært uvanlig at en psykopat sliter med insomni. Psykopaten bryr seg ikke om det "stormer" rundt ham eller henne. Psykopaten er en mester til å koble ut alt negativt, og sovner som en stein. Pasienter med insomni har noe å lære av psykopaten her, nemlig evnen til å koble ut, men mange av de andre egenskapene til psykopaten er jo ikke noe å trakte etter!

Hjertet kan ta veier en selv ikke forutser,sa han.

(...)men vennskap alene er ikke ensbetydende med kjærlighet. Vennskap er en viktig del av kjærlighet, men kjærlighet er så uendelig mye større.

I det følgende århundre var Steeringslekten forutseende nok til å plassere sin kapital i tekstilfabrikker, som de anla for å utnytte fossefallet i ferskvannsdelen av Steering River. På borgerkrigens tid var Steeringfabrikken den eneste næringsvei i Steering, all annen virksomhet i forbindelse med Steering River var en saga blott. Slekten trakk seg ut av skipsbransjen og gikk inn i tekstilbransjen da tiden var moden.
En annen skipsbyggerfamilie fra Steering var ikke så heldig: denne familiens siste skip kom bare halvveis fra Steering til havet. I en beryktet del av elven, Tarmen, som den het på folkemunne, ble det siste skip fra Steering sittende fast i gjørmen. I årevis kunne man se det fra veien, halvt flytende ved høyvann, og fullstendig tørrlagt ved lavvann. Barna lekte i det helt til det la seg over på siden og knuste en eller annen uoppmerksom hund. En svineoppdretter ved navn Gilmore reddet masten for å bygge seg låve.

Han var skipsbygger i en småby hvis eneste bindeledd med havet var en elv dømt til undergang. Everett visste at elven var dømt til undergang.

Anton angrer aldri. I et overlevelsesperspektiv er dette muligens klokt, i et moderne mellommenneskelig perspektiv ikke fullt så klokt.

Vi lever i en tid, hadde Marteinn nylig skrevet til meg da Jón kom på sitt første besøk, med sin nysgjerrighet, sine spørsmål, sitt åpne sinn; vi lever i en tid der ingenting lenger ser ut til å stå stille og gårsdagens kunnskap blir til støv i morgendagens lys.

Dersom ingenting skrives ned, er det som om ingenting har hendt, som om tiden har fart over jorden uten hendelser og videre gjennom livet vårt. Ingen kyss, ingen latter, ingen svik, ingen død – og derfor gir det heller ingen mulighet for å trekke noen lærdom.

Jeg har ofte spilt sjakk med husfruen på Brekka; det er gjerne som å stå ansikt til ansikt med en storm, med lyn og voldsomme store bølger.

Jøss, fremtiden er en rar tanke. Fremtiden er så viktig, helt til den dagen den ikke er det lenger.

Hercule Poirot reiste seg, smilte bredt og snurret mustasjene sine omhyggelig. De to yngste lærerinnene måtte snu seg bort fra hverandre og knipe munnen sammen for ikke å fnise høyt.

Det er mer produktivt å snakke om lesekultur enn leselyst.

Vi må flytte fokuset fra individet til fellesskapet

Tatjana Kielland Samoilow, professor i norskdidaktikk ved NTNU

En sorg er ikke noe man kommer over, men noe man lærer seg å leve med.

Kokolios så på kapteinen med en blanding av skrekk, trass og rettferdig vrede. Han skjøt brystet stolt fram, som om han var villig til å dø for greske høners rett til å leve uten overlast selv på okkupert område.

"How do you do it?" I choke out. "How do you love her when you're scared?"
My dad laughs, a gruff, thick sound. "It was never a choice, Aiden. I was always going to love your mom. And I would never have chosen different, even with everything we've endured together. It makes it better, doesn't it? To know how temporary it all is. To know how special. Love isn't" – he sighs, a deep, rumbling sound – "love isn't always sunshine and daisies. Sometimes it's hospital beds and shaved heads. But I wouldn't trade any of it. Because all of it is with her."

"When the whole world tells you you're silly for wanting the things you want, you start to believe them. You start to think you're not worth it. That if the things you're waiting for do exist, they're not for someone like you." She sighs, a small, hopeless sound that twists through my headphones. "But what's wrong with being a romantic? I can be a confident,
independent woman and still want someone to hold my hand. To ask about my day […]"

Magne Raundalen, som er psykologspesialist, bruker ordet "tankesykdom" om bl.a. depresjon. Han forklarer det slik:

"Et menneske som har dette mørket i hjernen som vi kaller depresjon, kan oppleve at de gode, friske tankene visner litt etter litt. Dette kan skje når vi har det vondt og ikke får hjelp med det som plager oss. Til slutt er det bare en svart tanke igjen: "Jeg må reise til døden.""

She had learnt to wait for the changes and the help that life brings. Life is like the sea, sometimes you are in the trough of the wave, sometimes on the crest. When you are in the trough, you wait for the crest, and always, trough or crest, a mysterious tide bears you forward to an unseen, but certain shore.

They stood in the morning sunlight, looking at each other, and from her mother’s face Anne learned, in another lesson, that the grown-up world was not what she had thought it was, not a place of power and fulfilment, but a place of helplessness, pain and ugliness. A world not to enter. Until now, Anne had run joyfully forward; but now she was halted. She shrank back. She had learned suspicion and distrust, and most of all the fear of life that sickens the youthful heart and from which it takes too long to recover, if recover it does.