But I am not a housewife—men can never be housewives.

Formiddagen var av den søvnige sorten, disig og våt.
Som en slakk line, tenkte Miljafrøken, et gråsjaskete rep, skjødesløst spent opp mellom døende vinter og ennå fjern vår.

Den gangen var det en kilde til både skrekk og trøst hos meg at jeg ofte følte meg usynlig - ufullstendig og minimalt eksisterende, faktisk. Det fortonte seg for meg som om jeg ikke hadde noen innvirkning på verden, og at jeg til gjengjeld fikk det privilegiet det var å betrakte den helt ubemerket.

Visste du at selv folkene i hvit frakk sier at bålet har magiske krefter? Treverket slipper ut noe som de kaller terpener, det er derfor de mener man får roligere puls og hjerterytme. Da er det ikke rart av byfolk blir syke og skrøpelige når de gjør alt for å bygge seg ut av naturen.

Å sette seg mål uten å tenke på hvor vanskelig det kan være å nå dem. Det er jo å drømme! Og er det ikke nettopp de vanskelige tingene som gir mest smak i livet?

Og mamma forteller om tamagotchien sin, bokashi heter det, det japanske kompostsystemet som lager den beste gjødselen.

Eg høyrde Frelsesarmeens musikkorps eit stykke unna. Kva er det dei trur på? Om du ikkje trur på deg sjølv eingong, korleis kan du då tru på Jesus, eller Budda, for den saks skuld? Kva er greia med religion - fattigfolk har vel ikkje tid til å tru? Dei folka der treng ikkje uroa seg for korleis dei skal få tak i mat, korleis kan dei ellers marsjere rundt og spele?

Kom til meg, du som trur ... Huff nei, gje meg heller ein song om våren. Nei takke meg til å verte smadra av bilen til ein adelsmann så blodet sprutar midti ei av dei vakraste gatene i Ginza.

For I understood, at the bottom of my heart, that we had never talked, that now we would never would. I understood that he must never know this.

«De drikker, drikker, drikker, og så henger de seg,» fulgte sekretæren opp. «Det er som om de arver foreldrenes fyll og fanteri. De er genetisk disponert.»

barna i bagdad
har ingen granater

bare udetonerte hjerter

usikra for deg og meg

Per Halvorsen

Ikke at jeg var sjalu, akkurat. Det ligger i min natur å være femte hjul. Det hender Harris finner tonen med en servitrise eller kassadame og jeg straks overlater rollen som par til dem - jeg trer tilside inni meg og lar kvinnen ta min plass, bare i noen sekunder, til transaksjonen er over.

There was a slight murmur around the table and one or two of the Syndics stirred uneasily in their chairs; but Morse resumed, and the effect was that of a conductor tapping his baton on the rostrum.

As they walked to the car, both Lewis and Morse were deep in thought. The case was throwing up enough clues to solve a jumbo crossword, but somehow they wouldn’t quite fit into the diagram.

I write only to bid you farewell. The spell is removed. I see you as you are.

Jeg liker den personen jeg blir når jeg leser mange bøker. Jeg misliker den personen jeg blir når jeg bruker mye tid på sosiale medier.

Dette var et sivilisert land, fascistene kunne aldri få fotfeste her. Det var i alle fall folks oppfatning. Men også Tyskland hadde vært et sivilisert land. Det var ingen gitt å forutsi hva som kunne skje i et land når antallet underprivilegerte nådde en kritisk masse. Da kunne hvem som helst som lovet frelse vinne oppslutning.

“The mask of self-deception was not longer a mask for me, it was a part of me. Night lifted it, laying bare the stifled truth below; but there was no one to see except myself, and when day broke the mask fell back again of its own accord.”

“THERE are so many things which are impossible to explain! Why should certain chords in music make me think of the brown and golden tints of autumn foliage? Why should the Mass of Sainte-Cécile send my thoughts wandering among caverns whose walls blaze with ragged masses of virgin silver? What was it in the roar and turmoil of Broadway at six o'clock that flashed before my eyes the picture of a still Breton forest where sunlight filtered through spring foliage, and Sylvia bent, half curiously, half tenderly, over a small, green lizard, murmuring, "To think that this also is a little ward of God?”

People were capable of living their lives in a state of permanent disappointment, there were plenty of people who did not marry the person they hoped to marry, much less live the life they hoped to live, other people invented new dreams to replace the old ones, finding fresh reasons for discontent.

I begynnelsen handlet det bare om å overleve.Å sette den ene foten foran den andre.Sorgen forsvinner ikke,men den blir lettere å leve med etterhvert.