Malone dør

av Samuel Beckett (forfatter), Erik Ringen (oversetter) og Anne Elligers (oversetter).

Cappelen 2006 Slide bound

Gjennomsnittlig terningkast: 5.17 (12 terningkast.)

71 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Eirin Lavine Henriksens eksemplar av Malone dør

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

2010

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Cappelen

Utgivelsesår 2006

Format Slide bound

ISBN13 9788202234362

EAN 9788202234362

Språk Bokmål

Sider 196

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

6 3 2 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Evina om Malone dør (Samuel Beckett) : Som i den første boka i denne trilogien, …

0
2

Evina
28 Nov 18:55

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

St. Ynghead siterer Malone dør av Samuel Beckett

22:08, 31. januar 2013 Ingen har det som favoritt.

Når Dommens Dag kom, var det følgelig en svak, blind og mager gris han la på ryggen i slaktekassen med sammenbundne føtter; så drepte han den ivrig, men likevel uten hastverk, samtidig som han med høy røst refset den for dens utakknemlighet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Eirin Lavine Henriksen siterer Malone dør av Samuel Beckett (side 45)

04:35, 10. januar 2010 2 har det som favoritt.

Død verden, uten vann, uten luft. Der har vi minnene dine. Hist og her, på bunnen av en dalgryte, skyggen av et stykke vissen mose. Og tre hundre timer lange netter. Dyrebare lys, gustne, arrete, minst dåraktige lys. For noen utgytelser. Hvor lenge kan det ha vart, fem minutter, ti minutter? Ja, ikke mer, neppe mer. Men den lyser fortsatt, min smale himmelstripe. Før i tiden pleide jeg å teller, jeg telte helt til tre hundre, fire hundre, og tok med andre ting også, regnskurene, kirkeklokkene, spurvens kvitring ved soloppgang, jeg telte, eller ut i løse luften, bare for å telle, og så delte jeg på seksti. Det fikk tiden til å gå, jeg var tiden, jeg fortærte universet. Ikke nå lengre. Man forandrer seg. Når man blir eldre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket