Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren gjennomgår filosofenes og kirkefedrenes forståelse av hva tid er og hva tid betyr, fra den greske antikken og fram til våre dager. Han gir ei innføring i alle de tidsmålingsintrumenter som har vært oppfunnet og brukt opp gjennom tidene, fra soluret til kvartsuret. Han forteller historiene om de ulike kalendere som paver og statsledere har forsøkt å innføre for å gjøre seg til herrer over befolkningens tid, og han lar leseren ta del i refleksjoner omkring fenomenet tid i våre liv. Har litteraturliste og register.
Omtale fra forlaget
Trond Berg Eriksen presenterer i denne boken filosofiens og religionens forståelse av hva tid er og hva tid betyr, fra den greske antikken og frem til våre dager. Han gir en innføring i alle de tidsmålingsinstrumenter som har vært oppfunnet - fra soluret til kvartsuret. Han forteller historien om de ulike kalendere som paver og statsledere har forsøkt å innføre for å gjøre seg til herrer over befolkningens tid. Og han lar leseren ta del i spennende refleksjoner omkring fenomenet tid i våre liv - er tiden et nyttig instrument, eller en diktator som styrer oss nådeløst? Hva er den "tidsklemma" vi føler oss fanget av?
Tidens Historie er en bok for alle som ønsker å vite mer om hvordan menneskene har oppfattet, målt, brukt og misbrukt tiden opp gjennom historien.
Forlag J.M. Stenersens forlag
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788272012853
EAN 9788272012853
Språk Bokmål
Sider 283
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAlt har sin tid. Noen oppgaver kan bare gjennomføres ved at man lar løsningen komme av seg selv, når tiden er inne.
De kristne forholdt seg på en ny måte til tiden, fordi Frelseren på et bestemt tidspunkt faktisk hadde vært på jorden og delt historien i to. I tidens fylde hadde historien fått en ny mening. De troende levde på et venteværelse mellom oppstandelsen som hadde funnet sted, og dommedag som skulle komme. Til å begynne med var venteværelset trangt, blodig og sparsomt innredet. Men da dommedag lot vente på seg, ble værelset utvidet og innredet for et lengere opphold.
Platon tenker seg tiden som identisk med eller som en vesentlig egenskap ved himmellegemenes bevegelser, fordi disse bevegelsene gir opphav til alt annet bevegelig når de forplanter seg nedover i naturen fra himmelen. Stjernenes og solens jevne løp frembringer dag og natt, måneder og år. Solen skaper dagen og året, og månen avgrenser månedene.
Både Aristoteles og Leibniz [...] tenker seg tiden som en orden for ting som skjer etter hverandre, slik rommet er en orden for ting som skjer samtidig.
Hos den kristne Augustin var [...] tidens allmakt begrenset av Guds evighet. Gud kan og vil trekke oss ut av det timelige når øyeblikket er inne. Livet i tiden er ikke nødvendigvis et liv fjernt fra Gud. For Gud selv har skapt tiden og det timelige som en straff og en oppdragelsesanstalt. Han har endog avlagt tiden et besøk for å gi fangene der et håp om frigivelse.