2022
2015
2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
When it comes to relationships, Colin Singleton's type is girls named Katherine. And when it comes to girls named Katherine, Colin is always getting dumped. Nineteen times, to be exact. On a road trip miles from home, this anagram-happy, washed-up child prodigy has ten thousand dollars in his pocket, a bloodthirsty feral hog on his trail, and an overweight Judge Judy - loving best friend riding shotgun - but no Katherines. Colin is on a mission to prove The Theorem of Underlying Katherine Predictability, which he hopes will predict the future of any relationship, avenge Dumpees everywhere, and finally win him the girl. Love, friendship, and a dead Austro-Hungarian archduke add up to surprising and heart - changing conclusions in this ingeniously layered comic novel about reinventing oneself. This book comes from the "New York Times" bestselling author of "The Fault in Our Stars" and "Looking for Alaska", John Green. John has a huge online presence through his 1.1 million Twitter followers and YouTube channel Vlogbrothers, which has been viewed over 200 million times and has 660,000 subscribers, making it one of the most successful online channels in history.
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9780142410707
EAN 9780142410707
Omtalt sted Chicago
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Er det mulig? Vakker, dyp, spennende og hysterisk morsom. På en gang! Elsker denne boka.
Herlig, vittig og godt skrevet!
Jeg har lest bøker av John Green før. Tidligere har jeg lest The Fault in Our Stars (og sett filmen) og Paper Towns. Nå var det på tide å lese en John Green-bok til. Denne gangen ble det An Abundance of Katherines, og som de andre bøkene hans, imponerte den meg veldig. Jeg har virkelig begynt å like John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer til å lese alt han har skrevet. Det er virkelig verdt det!
An Abundance of Katherines handler om Colin Singleton. Han er et vidunderbarn; veldig smart, og han liker veldig godt å lage anagrammer av ord. I tillegg til dette dater han bare jenter som heter Katherine, og kun Katherine. Ikke Caty, Kathy, Catherine eller Katherin. Han vet ikke helt hvorfor, men slik er det. I begynnelsen av boka har nettopp Katherine nummer 19 eller K-19, som han kaller henne, dumpet ham. Derfor drar bestevennen hans, Hassan, han med ut på en road trip. Dette blir et interessant vendepunkt i livene deres.
Jeg likte godt både Colin og Hassan. Begge var morsomme og litt keitete til tider. Colin er et vidunderbarn, og har alltid visst at han er det. Han har for vane å fortelle masse unyttige fakta, og Hassan må fortelle ham at det ikke er interessant. Colin er litt sosialt klein og vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg. Derfor er han veldig glad han har Hassan som kan fortelle ham hva som er interessant og ikke.
Hassan er Colins beste venn. Han er muslim og feit. I tillegg elsker han Juge Judy, tv-programmet. Han er morsom, og han er stor hjelp for Colin. Jeg likte veldig godt hvordan vennskapet mellom Hassan og Colin utfoldet seg, og jeg synes det virket som et sunt vennskap for dem begge; jeg tror de hadde veldig godt av det.
Ellers var boka full av gode, forfriskende karakterer, som alle hadde sine sider og sitt å bidra med. Spesielt godt likte jeg Lindsey, som de møtte underveis. Både Hassan og Colin hadde godt av å møte henne. Hun hjalp dem med å se hva som var viktig i livet. Og hva som ikke var det. I tillegg hadde hun selv godt av å møte Colin og Hassan. De hjalp henne å skjønne hva som betyr noe.
Boka er full av fotnoter. Det likte jeg veldig godt. De hadde mye å bidra med til historien og var både morsomme og lærerike. Det er et avbrekk fra tekst, og det funker utrolig bra! Jeg har tidligere lest bøker med fotnoter, f.eks. Jonathan Strouds Bartimeus-trilogi; en fantastisk serie! Fotnotene hadde en morsom tone, og de hjalp meg med å forstå historien bedre.
For Colin var fakta og anagrammer veldig viktig. Jeg synes det var morsomt at boka var full av unyttige fakta. Jeg har alltid synes det er morsomt med unyttige fakta, og i An Abundance of Katherines hjalp det meg å forstå Colin som person. I tillegg lager han anagrammer av alt mulig. Det var gøy å lese om hvordan han vred på ord og setninger og fikk det til å bety noe helt annet. For eksempel "yrs forever" gjorde han om til "sorry fever". Det var litt snålt, men morsomt.
Boka er veldig morsom, men også litt trist. Det vil si: en typisk John Green-bok. Og det er positivt. Jeg liker John Greens bøker veldig godt, og jeg kommer garantert til å lese mer av ham. Jeg vil anbefale andre å lese An Abundance of Katherines. Den er morsom, med originale karakterer, men den er også veldig dyp, med underliggende meninger og alvorlige temaer.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Ikke min type humor, og kjedelig handling ...
Geniet Colin Singleton er besatt av å være flink, lage anagrammer og teorier om alt mulig. Han er også besatt av Katheriner. Etter at det ble slutt med Katherine nummer nitten i rekken, er Colin dypt nede, og bestekompisen hans, Hassan bestemmer seg for at de to skal på road trip. Bare kjøre og se hvor de ende opp. Hassan vil at Colin skal komme seg gjennom bruddet med eksen, og kanskje vil de oppleve noe morsomt sammen på turen. Men målet for Hassan er først og fremst å få bestekompisen hans til å tenke på noe annet enn bruddet og komme seg til hektene igjen. Få ham unna sorgen. Vil reisen gjøre underverker? Vil Colin oppdage nye sider av seg selv og vokse som person, eller kommer han alltid til å være deppa?
Forfatter John Green blir hyllet av både ungdom og voksne verden over. Selv har jeg lest noen bøker av ham og har ikke blitt like begeistret, dessverre. Jeg har lest The fault in our stars og Papirbyer av ham tidligere, og jeg ble aldri noen stor fan av den berømte The fault in our stars. Det er mange blodfans av den boka, men jeg ble aldri en av dem. Jeg forstår hvorfor John Green er populær. Han bruker både humor og sentimentalitet i bøkene som rører lesere i alle målgrupper, men det er en ting jeg har funnet ut ved å lese John Green bøker og det er at jeg og John Green har ikke samme type humor. Syns han anstrenger seg og prøver for hardt å være morsom uten å mestre det. Jeg syns ikke det han skriver er spesielt artig, og jeg er vel heller ingen lettrørt leser. Er visst ikke så sentimental av meg, har jeg funnet ut, så derfor kommer jeg vel aldri til å bli fan av John Green. Syns bøkene hans er litt vel oppskrytte, for å være helt ærlig.
Når det gjelder En overflod av Katheriner er vel den, den svakeste boka jeg har lest av John Green så langt. Syns handlingen var veldig tam. Det var ikke mye som skjedde. Handlingen hadde nesten ingen fremdrift, og karakterene var temmelig flate, også hovedpersonen. Jeg klarte ikke å bry meg noe særlig om noen av dem og om ting ble bedre eller ikke. Helt ærlig så kjedet boka meg voldsomt. Anagrammer interesserer meg ikke, og heller ikke Colins teorier. Syns det skjedde veldig lite til road trip å være.
Dette blir en kort anmeldelse fra min side siden boka ikke ga meg noe særlig. Syns En overflod av Kathriner var tvers gjennom kjedelig, og hadde en handling som ikke besto av noe. Brydde meg ikke noe om Colin og de andres små bagateller, og ingen av karakterene var interessante nok til å være nysgjerrige på dem. Etter tre bøker av John Green så langt er det bare å innse det. Jeg kommer aldri til å bli noen John Green fan. Vi har definitivt ikke samme type humor. Jeg har også fått Faen ta skjebnen av forlaget, men siden jeg allerede har lest den på engelsk orker jeg ikke å lese den en gang til.
Dette er den desidert svakeste boken jeg har lest av John Green. Idéen er god, men det blir litt for mye matte og for lite framdrift. Tenåringen i huset, som er svoren John Green fan, sliter seg gjennom, så den er muligens ingen innertier for målgruppa heller.
En overflod av Katheriner er en roman av forfatteren John Green. Boken handler om vidunderbarnet Colin (som er veldig glad i å lage anagrammer) og vennen hans, Haasan, som reiser vekk fra hjembyen og familie for å få en pause. Colin blir på en eller annen måte bare forelsket i jenter som heter Kathrine, så målet med reisen er å finne en formel for å vite om man blir dumpet eller ikke.
På reisen stopper de ved en turistattraksjon hvor de møter en jente, Lindsey, som de blir godt kjent med. De bor en stund hos denne jenta. Vennene til jenta blir de også kjent med. De drar for eksempel på en grisejakt hvor Colin og Hassan roter seg bort, men finner de andre igjen.
Hele boka ender med at Colin blir forelsket i Lindsey og når han tror han endelig har fullført formelen om man blir dumpet eller ikke, må han prøve på nytt.
Jeg syntes det var en litt kjedelig bok fordi den manglet spenning i handlingen, men ikke helt opp til forventningene etter å ha lest Faen ta skjebnen av samme forfatter. Det jeg like i boka var at handlingen i boka varte over lang tid slik at man blir godt kjent med personene i boka noe jeg liker. Det jeg ikke likte derimot, var at man fikk aldri vite hvorfor Colin var så glad i jenter ved navn Kathrine og hvorfor alle hadde gjort slutt med han.
Nå er det en god stund siden jeg leste denne boka, men jeg husker fremdeles hva den dreier seg om. Den handler om en gutt som heter Colin, som på en måte har fotografiskhukommelse eller noe lignende, og som bare liker jenter som heter Katherine. Ikke Catherine eller Kate, men Katherine. Han har blitt dumpet av 18 jenter som heter Katherine, og når han blir dumpet for 19. gang, blir han dratt med på camping sammen med vennen sin, Hassan. Sammen opplever de masse rart.
Colin minner egentlig veldig om Sheldon Cooper i tv-serien the Big Bang Theory. Begge er litt rare når det gjelder å sosialisere seg, og begge kan være litt irriterende i blant. Eller hele tiden. . .Hassan derimot, den "feite" vennen til Colin, er en muslim og elsker å se på tv-programmet Jugde Judy. Han har ikke store ambisjoner, og han blir stadig irritert på Colin når Colin ber ham om å søke på college.
Jeg hadde et lite "flashback" da jeg leste om Hassan. En av karakterene i boka Drageløperen av Khaled Hosseini heter Hassan, og derfor var det litt forvirrende på starten. Men det gikk fort over.
Mange av dere har sikkert hørt om forfatteren av the Fault In Our Stars, John Green. Han har også skrevet An Abundance of Katherines. Nå har jeg lest to bøker som han har skrevet, og jeg kommer definitivt til å lese resten av bøkene hans! Han er en utrolig god forfatter!
Jeg anbefaler virkelig denne boka, ihvertfall hvis du har lest de andre bøkene hans. Du kommer ikke til å angre på det!
Se også her!
Colin har bare vært sammen med jenter som heter Kathrine. Han prøver å lage et diagram for hvorfor han blir dumpet. Samtidig dukker det opp en annen jente som ikke heter det. Hvordan går det?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Books are the ultimate Dumpees: put them down and they’ll wait for you forever; pay attention to them and they always love you back."
"What is the point of being alive if you don't at least try to do something remarkable?"
Ingen sa noe underveis. De hadde for mye å snakke om.
"You can love someone so much," he thought. "But you can never love people as much as you can miss them."
The thing about chameleoning your way through life is that it gets to where nothing is real.
He anagrammed "yrs forever" until he found one he liked :sorry fever. And then he lay there in his fever of sorry and repeated the now memorized note in his head and wanted to cry, but instead he only felt this aching behind his solar plexus. Crying adds something: crying is you, plus tears. But the feeling Colin had was some horrible opposite of crying. It was you, minus something.
Lindsey spratt opp, løp tilbake over enga og bykset over gjerdet. Colin gikk etter i et mer akseptabelt tempo. Som grunnleggende prinsipp trodde han ikke på løping.
Det smilet kunne få slutt på kriger og helbrede kreft.
You don't remember what happened. What you remember becomes what happened.
(---) you can make a Theorem that explains why you won or lost past poker hands, but you can never make one to predict future poker hands. The past, like Lindsey had told him, is a logical story. It's the sense of what happened. But since it is not yet remembered, the future need not make any fugging sense at all.
In that moment, the future - uncontainable by any Theorem mathematical or otherwise - stretched out before Colin: infinite and unknowable and beautiful.
Her er bøkene som jeg har planer om og få lest ut innen 2013 er over.. :)