Ingen hylle
2025
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det gode mennesket i Sandvika er en tragisk og komisk roman om økonomi, spill, øl, skjebne, klasse.
Hun begynner å gå til den brune puben. Tar med maskina og arbeider der, en øl på bordet, hunden hennes ligger rolig under bordet. En annen kvinne har fast bord ved tv-en, hver lørdag sitter hun med lottokupongen. Puben er livligst den dagen da pengene kommer fra Nav. Er de i samme båt, selv om hun har penger hele måneden? Hva slags spillerom har de som går på puben, egentlig? En kveld skjer det noe som snur opp-ned på alt.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788202892425
EAN 9788202892425
Språk Norsk bokmål
Sider 146
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En fin, liten roman som jeg syns tok tid før tok av, men etter hvert ble jeg berørt av personene, miljøet og ikke minst tematikken: Hvordan kan du gjøre godt og gi til andre når du ikke har noe selv? Og hvor vanskelig er det å gi til andre når du endelig får mulighet men hele livet har vært den som har måttet ta imot? Gripende og tankevekkende.
Fantastisk fortelling i lydbokformat (Bookbites) lest av Vigdis Hjort. Alle personer blir levende gjennom henne i denne historien om mennesker som lever i ytterkanten av samfunnet. Med personer som leter etter det fortapte eller meningen med livet eller prøver å forstå livet.
Handlingen i boka foregår i og i området rundt en pub i Sandvika. Gir betraktninger rundt verdighet, klasse og godhet. En bok til ettertanke!
Sterk roman om ubarmhjertighet
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketØl får deg til å føle deg sånn du burde føle deg uten øl.
Forandring fryder, sa han på gebrokkent norsk, men jeg var uenig. Det var rutinene og gjentagelsene som fryder, for gjentagelsene og rutinene følges ikke av uro og den skuffelsen som gjerne følger med håpet.
Vi vil ha tida til å gå (...) Ser på klokka og håper den har gått langt siden vi så på den sist, venter utålmodige på perrongen på at toget skal komme, på at toget skal komme fram, står utålmodige i køen i butikkene, i heisen og rulletrappa, på ekspedisjonskontorene, tida går ikke fort nok, å få tida til å gå er øvelsen, den bitte lille tida vi har, derfor lå ukebladene i sin tid på venteværelsene, for å hjelpe oss å få tida til å gå, få det bitte lille livet vårt til å gå fort, vi leste oppdiktede historier fra virkeligheten for å glemme virkeligheten, nå har vi telefonen, mens vi ser på den, går tida og timene så fort som vi alltid har ønska oss.
Vi fikk tida til å gå på puben, men strakte den også ut. Halte på en måte tida ut over glassene, bedøvet oss og drakk oss vekk der, men drakk oss også til noe der, til tid, trakk tida ut og hvilte for en gangs skyld i tida.