Diskriminering er ikke en privatsak. Arbeid mot diskriminering og for likestilling er en samfunnssak. Alle har ansvar for at homofile og lesbiske blir inkludert og ikke diskriminert.

I morgen vet vi ingen ting om.
Men vi håper at i morgen blir like bra som i dag.
Vi håper vi kan tenke like glade tanker
og finne på like fine ting å gjøre sammen,
og at vi kan varme hverandre i morgen også
når det blir sent og føttene er kalde.

Hvorfor gråter mamma? sa Fredrik
med Bamse på skulderen.

Og vi er glad i deg, hvisket mamma til pappa,
glad i deg som store buketter av gule roser,
også når de nikker med hodet og visner,
glad i deg som den deiligste sommeren,
også når den går mot høst. Vi er glad i deg
gjennom alt vi håper og alt vi ennå ikke vet -

Hvorfor vet vi ikke? sa Fredrik
og tok hånden til mamma.

Aldri en bra dag uten en kveld.

Det kan være vanskelig å se diskriminering. Det er spesielt vanskelig å se diskriminering hvis du ikke utsettes for det selv. Men også den som utsettes for diskriminering kan ha vanskeligheter med å se og erkjenne diskrimineringen.

Ikke alle sannheter kan forklares, Julia, sa han. Og ikke alt som kan forklares, er sant.

Skal vi legge de døde bak oss, eller skal vi ta dem med oss? Jeg tror vi tar dem med oss. Vi må lære oss å leve med dem og lære oss å leve med at de er døde.

Hvordan skal jeg få forklart dem at alt du betyr for meg, alt du gir meg, ikke er avhengig av hvor i verden du er? At man ikke trenger å holde hånden til den andre for å ha kontakt?

Og det vi oppfatter som kjærlighet er bare det som passer til vårt bilde av hva kjærlighet er. Vi vil bli elsket slik vi vil elske andre. Alle andre måter gjøre oss urolige. Da svarer vi med tvil og mistenksomhet. Vi feiltolker tegnene. Vi forstår ikke språket. Vi anklager. Vi slår fast at den andre ikke elsker oss. Men kanskje den andre bare elsker oss på en særegen måte som vi ikke skjønner oss på.

Vil barn egentlig høre om foreldrene sine som selvstendige individer? Kan vi se dem slik de var før vi kom til verden?

Hvis et menneske har masse stygge tanker begynner det etter hvert å vise seg i ansiktet.

For å spille en mer aktiv rolle i forhold til egen helse og velvære, trenger vi ganske enkelt å lytte bedre etter og stole på det vi hører. Stole på signalene fra vårt eget liv, kropp, tanker og følelser. En slik deltagende holdning er dessverre altfor ofte fraværende i helsestellet.

Av personlig erfaring visste han at drømmer og fantasier ofte bekymret og plaget folket mer enn de viste utvendig, at hodet kunne anstrenge hjertet uendelig mer enn selv det hardeste arbeidet.

Frykten for å dø er antagelig et overlevelsesinstinkt, tenkt Tin Win senere. Den må være innebygd i oss, i alle levende vesener. Samtidig må vi kunne overvinne den, hvis vi skal ta farvel i fred.

Likevel lengtet hun også etter de gangene da hun kunne være svak, når hun ikke trengte å bevise noe for noen. Ikke for brødrene. Ikke for seg selv.

Regnet fikk hele stedet til å virke dystrere enn det ellers kunne ha gjort. Vinduene så ut som om de gråt.

Den vanskeligste jobben av alt er å være menneske.

For å finne veien, må vi bli mer bevisst øyeblikkene. Det er da vi kan leve, føle, vokse og forandre oss.

Du kan ikke stille bølgene, men du kan lære å surfe.

"Gjør øyeblikket til det viktigste her i livet"

(sitat Martha Graham)