det er ikke sikkert
vi finner akkurat det vi leter etter
men tenk om vi finner
noe annet

Mennesker går ofte så mange innfløkte omveier før vi tar direkte kontakt med hverandre. Bare få sjeler har en gudbenådet evne til å gå rett på sak: hei, du! Deg vil jeg gjerne bli kjent med!

Klokest er den som vet hva hun ikke vet.

Nå ser hun alt som hadde vært gjemt. Nå ser hun alt hun hadde glemt. Nå åpner alt seg for henne og gir henne en klem. Nå ser hun alt hun forsatt hadde igjen.

Han hadde levd så lenge, han hadde sett hvordan verden forandret seg og likesom snurret raskere for hvert år som gikk, og han følte seg som en levning fra en for lengst svunnen tid, et tornete ugress som strakte seg mot sola så lenge det ennå gikk.

"I likhet med folk flest hadde også han båret på forestillinger og drømmer gjennom livet. Noe hadde han klart å oppnå selv, andre ting hadde han fått i gave. Mye hadde vist seg å være uoppnåelig, eller det hadde blitt revet ut av hendene på ham straks han hadde fått det. Men han var her fortsatt. Og når han gikk over den duggvåte enga foran hytta om morgenen, like etter snøsmeltingen, og la seg på en av de spredte hellene, med ryggen mot den kjølige steinen og ansiktet vendt mot de første varme solstrålene, da følte han at mye slett ikke hadde gått så verst."

Ting forsvinner med tiden. Det er dette som er glemsel. Jeg har glemt mye på ett hundre og fem år. Men nå vet jeg at ingenting virkelig er blitt borte. Det er akkurat som med gamle bilder. Noen setter man bare i en krok, andre dekker man til, atter andre males over. Jeg har malt over utallige uhumskheter. Brann og granater. Hån og ensomhet. Puter våte av tårer. De mange, mange forvrengte ansiktene. Og til slutt min egen lite heldige, langsomt fremskridende ansiktsforvandling. Jeg skjønnmalte alt sammen, men det hjalp ikke.

Det krever enorm viljestyrke, flaks og dyktighet for å bli først.
Men det krever et gigantisk hjerte å være nummer to.

Er du lei deg for noe, spurte mammaen? Nei, sa Mummitrollet. I morgen er det en ny lang dag, sa mammaen. Helt din egen fra begynnelse til slutt. Det er vel en deilig tanke.

For det du føler inni deg, vil gjenspeiles i forholdene du har til andre.

Det gjør vondt å gi slipp men noen ganger gjør det faktisk vondere å holde fast.

Jeg har alltid vært jenta som faller hardt når jeg først faller. Faller, elsker og knuses hardt.

Men en av de viktigste leksene jeg har lært, er at selv på ditt absolutt beste vil du fremdeles ikke være god nok for personen som er feil for deg.

Jeg håper politiet, spesielt i Oslo, får økte ressurser til forebyggende arbeid, og at de bruker tid til å bygge relasjoner til ungdommen i nærmiljøet. Som betjentene jeg møtte på Austevoll, som har sin obligatoriske fysiske trening i ungdommenes gymtimer. Eller forebyggende politi i Harstad som iblant tar med ungdommene og kjører slalåm eller går tur. Politiet må først og fremst vise seg som mennesker, og ikke som en del av politistyrken, om de skal lykkes med ungdomsarbeidet sitt.

Kjærligheten kan komme overrumplende på en. Man kan gå rundt og tro at man vet hva den handler om, og at man kjenner sine egne følelser - klart man gjøre det. Men så svinger tilværelsen på baseball treet og får inn en fulltreffer så både halve og hele erkjennelser ramler ut.

Den eneste veien ut, er gjennom.

Det eneste i hele verden jeg lengtet etter: før.

Bibelen er en tykk og ganske slaskete bok. Den består av Johannesevangeliet, Moseslovene og Markmusevangeliet.

Det er mange typer hud. Forhud for eksempel. Det er sånn hud som man har foran, mens bakhud er den huden man har på baken.
Hege Therese, 6 år

Alderdommen er noe som kommer krypende nesten uten at man merker det. Det begynner i ansiktet og fortsetter videre nedover.
Åsmund, 8 år