Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Stortinget vedtok nylig at Grunnlovens paragraf 2 skal hete: "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv". Det er første gang at ordet humanistisk brukes i Grunnloven. Men hva menes egentlig med ordet "humanisme"? Hvor kommer humanismen fra, og hvilken betydning har den i dag?
Humanisme er et ord som har endret betydning gjennom historien. Den har en tendens til å bli viktig og tydelig når det virkelig røyner på - slik som etter 22. juli. Statsministerens ba Norge svare på terrorismen med "mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet". Her pekte han på tre av de seks hovedelementene som Hareide trekker fram som en definisjon på humanisme. Hareide påviser hvor sårbart og lite selvfølgelig humanismen er - i fortid, nåtid og i framtid.
Med Dag Hareides hva er HUMANISME kommer den første boka som forsøker å svare på hva humanismen kan bety som et verdigrunnlag for et land som Norge. Den gir en oversikt over humanismen i europeisk idéhistorie fra renessansen fram til vår tid, og sammenligner med tilsvarende tanker innen konfutsiansk, muslimsk og afrikansk ubuntutenkning. Boka diskuterer videre hvordan humanismen kan forholde seg til religion, til natur og dyr og til mennesker som begynner å ligne på maskiner. Til slutt antyder forfatteren noe om antihumanistiske krefter i Norge i dag.
«Hareides balansegang i denne boken er beundringsverdig - han lar seg ikke forlede inn i ensidigheter av noe slag», Trond Berg Eriksen, professor i idéhistorie.
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788215015545
EAN 9788215015545
Serie Hva er (41)
Språk Bokmål
Sider 160
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMin påstand er: En religiøs som ikke kan godta at en ateist kan være humanist, er ikke en humanist, og en ateist som ikke kan godta at en religiøs kan være humanist, er ikke en humanist.
Humanismen er noe begrenset og enkelt: et minste felles multiplum. Og humanismen er noe stort og overgripende: et største felles mål for disse religionene, filosofiene og politiske ideologiene. Men det omfatter ikke alle. Det mangler ikke kraft til kritikk. Det finnes kristne og ateister som ikke er humanister. Det finnes sosialister og liberalere som ikke er humanister. Og en rasist kan ikke være humanist. Humanismen både samler og skiller.
Sier man sannheten, blir man før eller senere avslørt.