2018
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Margot er i slutten av trettiårene. På skolen der hun jobber som lærer, havner hun på kant med den nye, resultatorienterte rektoren. Når mannen forlater henne til fordel for en yngre kvinne, må hun flytte fra Vindern til Groruddalen i Oslo. Her møter hun en ny verden med uteliggere, Sv-ere som samler inn penger til flyktninger og Vera en eldre kvinne med en hemmelighet. "Det er noe nesbøsk over Braathens sensitivitet for lokale dialekter og brutale skildringer av urbant landskap. Det hviler også en krim-aktig uro over noen av skikkelsene, særlig hovedpersonens bitre, rullatorbrukende nabo. Samtidig minner det nådelose blikket pa mellommenneskelige relasjoner og på politisk tomprat om Nina Lykke" Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv Tove Braathen (f. 1952) er lektor og underviser ved Edvard Munch videregående skole i Oslo. Hun har to voksne barn og bor på Grorud i Oslo med ektemannen. Hun debuterte i 2017 med romanen Alle disse dagene.
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788241917554
EAN 9788241917554
Språk Bokmål
Sider 367
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kvinner med styrke, verdighet og med et liv som tar en annen retning enn ventet.
Livet står ikke stille selv når ting stopper opp
Dette er ingen bok om været eller årstid, men det er en roman om forskjellige menneskeskjebner, og deres måte å takle det på. Livet går videre uansett hva som oppstår, og det får Margot erfare. Hun flytter til en leilighet for seg selv, mens hennes mann finner seg en ny kvinne han tilbringer tiden med. Margot kan lese e-postene hans, og hun prøver å skyve sorg og savn fra seg, fokusere på jobben, noe som er alt annet enn enkelt. Hun er lærer ved en skole som er opptatt av nyskapning og mangfold. Elevene hennes er ikke imponerte over jobben hun gjør, noe Margot har vanskelig for å skjønne. Vil hun noen gang få skrapet sammen livet sitt igjen som før? Fra leiligheten ser hun et bål ikke langt unna blokken hun bor i. Hun er nysgjerrig på hvem som holder til rundt bålet, og føler seg ofte dratt mot det stedet. Hvorfor?
I samme blokk blir vi kjent med en eldre kvinne som heter Vera, som har sine helseproblemer og utfordringer. Selv om hun og Margot bor i samme blokk, har de ikke noe med hverandre å gjøre. Vera bærer på en mørk hemmelighet som hun må leve med. Vil hun eventuelt dele den med oss? Og hvem er denne hunden som lusker i næreten av bålet og i området? Tilhører den noen?
Ingen kvinneroman selv om det virker sånn
Dette høres kanskje ut som en "typisk" kvinneroman, men det er det ikke. Dette er en bok om karakterer som er veldig levende, og som man blir godt kjent med, på godt og vondt. De har sitt å stri med, og likevel prøver de å holde hodet over vannet. Handlingen byr på både alvor, humor, og spenning. Man vil lese litt mer og litt mer for å se hva som kommer til å skje med disse karakterene. Av og til er det nesten som å være i boka sammen med dem. Den har mye tragikomisk i seg som er litt å kjenne seg igjen i. Noen ganger føler alle seg litt apatiske i perioder, og denne boka er et godt eksempel på det.
Den vanskelige tittelen Effekten av måneskinn på nyfallen snø er en fin, mystisk og spennende roman om mennesker med forskjellige utfordringer, men som likevel har stor pågangsmot. Jeg var skeptisk til den i starten, men det var det ingen grunn til.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg har nå lest begge bøkene til Tove Braathen, og jeg må si at hun fortjener mange lesere. Denne boka har ikke så mye ytre handling, men er en mesterlig skildring av mellommenneskelige forhold og en treffende beskrivelser av miljøer, det være seg østkant - vestkant eller som her skolemiljø sett fra en lærers ståsted. Her er såre, gode møter mellom helt forskjellige mennesker og jeg lar meg fenge.
Om du skal lese en roman som omhandler kulturforskjeller; les denne. Tove Braathen skriver så slående om det mange mener er kulturforskjeller, men så glemmer de at alle er vi bærere av vår egen kultur, både den kulturen vi oss bevisst, men og alt det ubevisste vi gjør, - og ikke gjør.
Også denne boken burde bli pensum.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDu tar en prat med elevene. Lytter. Legger deg flat. Du er her for dem, ikke de for deg. Skjønner? sier rektor. Også får du kollegaveiledning i tysktimene de neste tre ukene. Kollegaveileding? sier Margot, oppriktig forbause. Ja, Maren blir med deg inn i tysktimene og observerer og veileder deg etter timene. Griper fatt i det som ikke funker, ser de svake sidene ved undervisningen din, gir deg råd og tips om forbedringer. Rapporten blir vurdert i ledelsen, så tar vi en ny samtale i november. Maren? Som kom rett fra universitet i august? Som har hatt to måneders undervisningspraksis? sier Margot. Nettopp. Sier rektor