Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Halden, 1984. Haldenserne merker ikke så mye til jappetida. Arbeidsledigheten er rekordhøg, og Tom Jansen har sluttet på gymnaset for å jobbe svart ved jeanslageret på Svinesund. Toms far har drukket seg fra jobben og Toms kamerat Rudi har fått seg en midlertidig fabrikkjobb. De drømmer om å emigrere til USA, men foreløpig er det bare bilene på torget og Bruce Springsteens musikk som løfter dem ut av den trange og kvelende hjembyen. Dette er forfatterens debut.
Omtale fra forlaget
Året er 1984, og det er jappetid i Norge. I grensebyen Halden merker man lite til det. Før var det jobb til alle på den store eksportbedriften, nå er det rekordledighet i industribyen. Tom Jansen har droppet ut av gymnaset og jobber svart ved jeanslageret på Svinesund, mens kameraten Rudi har fått seg midlertidig fabrikkjobb. Drømmen er å reise til Amerika og kjøre amerikaner på highwayen. Men foreløpig er det bare bilene på Torvet og lyden av Bruce Springsteens musikk som løfter Tom og Rudi ut av den trange og kvelende hjembyen. Går det an å tape uten å la seg beseire?
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788203352393
EAN 9788203352393
Serie Rudi Berg (1)
Omtalt tid 1980-1989
Omtalt sted Halden
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Grei oppvekstskildring fra Halden. Vi møter de to vennene Tom og Rudi som holder på å bli voksne. Stedet er Halden, året er 1984 og fremtidsutsiktene er mørke. Rekordhøy arbeidsledighet gjør at guttene må finne seg i mye drit. Lyspunktet i tilværelsen er Bruce Sprinsteens plater og en forestående konsert på Ullevi.
Boka bringer ikke med seg mye nytt for min del. Historien og karakterene er tannløse, og spesielt del 3 av boka, roadtrippen til Sverige, behandles overfladisk. Dette bidrar til en brå slutt som lar meg sitte litt skuffet igjen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan likte å si hyggelige ting til folk.Ingen får for mange blomster, pleide mormor å si. Snakka aldri stygt om noen. Nei, ingen fikk for mange blomster, og hun her var en av dem som kanskje ikke fikk blomster i det hele tatt.
Den som holdt kjeft slapp å ljuge, og den som ikke løy, trengte ikke å huske på hva han hadde sagt.
I disse bøkene er musikk og artister på en eller annen måte vesentlig