Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen er tuftet på en sann historie som forfatterens kone har vært utsatt for. Det er en beretning om en liten jente som får sin hverdag snudd opp ned når en alvorlig sykdom sender henne inn i 1950-tallets sykehuskorridorer. Det er en fortelling om lite forståelsesfulle leger og sykepleiere og om et behandlingsopplegg som mest fortoner seg som en serie overgrep. Samtidig er det en barndomsskildring, sett fra den lille jentas synsvinkel, der angst, avmakt og indignasjon balanseres av jeg-fortellerens humør og evne til å ta til seg varme og vennlighet fra de mer uortodokse karakterene i miljøet. Historien er bygget på intervjuer, sykehusjournaler, bilder, brev, bøker og lydbånd.
Omtale fra forlaget
Romanen er tuftet på en sann historie som forfatterens kone har vært utsatt for. Det er en beretning om en liten jente som får sin hverdag snudd opp ned når en alvorlig sykdom sender henne inn i 1950-tallets sykehuskorridorer. Det er en fortelling om lite forståelsesfulle leger og sykepleiere og om et behandlingsopplegg som mest fortoner seg som en serie overgrep. Samtidig er det en barndomsskildring, sett fra den lille jentas synsvinkel, der angst, avmakt og indignasjon balanseres av jeg-fortellerens humør og evne til å ta til seg varme og vennlighet fra de mer uortodokse karakterene i miljøet. Historien er bygget på intervjuer, sykehusjournaler, bilder, brev, bøker og lydbånd.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788248902478
EAN 9788248902478
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 263
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Av og til kommer det levende guder inn og holder gudstjeneste, snakker om døden og djevelen og sånt som skal skremme oss. De skremmer ikke meg, for nå tror jeg ikke at jeg skal dø lenger. Og helvete høres ikke verre ut enn sykehuset, det er mye det samme. Men de syke, gamle damene er veldig redde, for de regner nok med å komme til helvete ganske snart. Mange av dem gråter og roper "kjære Jesus". Da smiler predikantene bredt. De triller pianoet inn for at en dame skal spille på det mens hun synger med grufull, skjelvende stemme. En gang de kjører pianoet ut igjen, bommer de på døren og knuser lysbryteren så det gnistrer og kommer røyk ut av den. Det er en hyggelig avveksling. Et bitte lite helvet på veggen.
Noen av oss trenger ikke å skremmes med et helvete hinsides døden. Vi vet hvor helvete er, for vi har vært der før
Hjelpeløs og avmektig svevde jeg rundt i ingenmannsland, der bare de svarte kråkene hørte skrikene mine og ingen brydde seg om hvem jeg var: En liten pike som visste at np skulle hun dø. Som kjente de ansiktsløse englene fra helvete rive og slite i kroppen. Som kjempet imot når de ville stikke henne, kvele henne, slukke den lille gnisten hun hadde igjen.