Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
At Treholt ikke var den eneste KGB-spionen i Arbeiderpartiet, har lenge vært en slags offentlig hemmelighet i Norge. I løpet av de snart førti årene som er gått siden arrestasjonen av Treholt, har det fra tid til annen kommet frem navn på andre personer som forsynte KGB med informasjon, men aldri ble dømt for det. Disse nyhetene har imidlertid bare kommet i små drypp, som deretter raskt er blitt glemt i offentligheten. Noe ekko har sakene ikke fått, og ingen har trukket linjen mellom dem.
Arkivene som ble tilgjengelige etter Sovjetunionens fall, åpnet også for å komme til bunns i hvor mange andre nordmenn som svek. Men blant norske historikere og journalister har interessen for slike undersøkelser vært påfallende liten. Hvorfor?
Svaret kommer fra den kjente norske forfatteren Alf R. Jacobsen i hans nye bok «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere», som Document Forlag snart skal gi ut: Den norske venstresiden, og da i særdeleshet Arbeiderpartiet, har hatt for mye å skjule og har derfor brukt makt for å forhindre at det blir kastet lys over denne delen av Norges nyere historie.
I denne boken gir Alf R. Jacobsen oss navnene på dem som beveget seg på grensen eller krysset den i sitt forhold til Sovjetunionen. Leserne har mange store overraskelser i vente. Forfatteren gir selv en smakebit av bokens innhold i disse spaltene i dag. Einar Førde er bare en av mange sentrale skikkelser i AP i det 20. århundre som i beste fall oppholdt seg i legitimitetens grenseland mens de ble kultivert og smigret, i verste fall også vervet, av KGB.
Forlag Document forlag
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788275192415
EAN 9788275192415
Omtalt sted Norge Russland Sovjetunionen
Språk Bokmål
Sider 387
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er med en litt trist følelse jeg tar til tastaturet: for Alf R. Jacobsen kan skrive drivende godt, det beviser han tidvis i Stalins svøpe.: - jeg kunne lese avsnitt etter avsnitt etter avsnitt, fortellerevnene var upåklagelige helt til f. eks der fortellingen ble sabotert med at forfatteren foretar enerhverende dypdykk, og der detaljnivået utmanøvrerer den innledende oversiktlige skrivestilen. Jeg ser det i første kapittel, det begynner meget godt, så mot slutten av kapittelet ender det i et virvar av just nothing. Kapittelet om Trotsky var meget bra, før elendigheten fortsetter i neste kapitler. Det trekkes frem ulykkelige forhold mellom en lovende ung norsk diplomat og en russerinne, uten at forfatteren forstår at disse to mangler formatet til å tildeles en slik oppmerksomhet. Andre steder i boken skjer dette igjen: miniatyrskikkelser ingen har hørt om blir viet uforholdsmessig alt for mange sider. Her blir det mismatch der Stalin også opererer, hans KGB sjefer, og altså skikkelser som denne karen fra Bamble hvor historien godt kunne ha blitt presentert i lørdagsutgaven til avisen Varden, men ikke her der boken altså heter Stalins svøpe. Slik blir de første titalls sidene en serie med opp og nedturer. Etterhvert som boken skrider frem: ramler jeg av et sted omkring sånn ca. 100 side.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket