Bokelskere.no

Det er med en litt trist følelse jeg tar til tastaturet: for Alf R. Jacobsen kan skrive drivende godt, det beviser han tidvis i Stalins svøpe.: - jeg kunne lese avsnitt etter avsnitt etter avsnitt, fortellerevnene var upåklagelige helt til f. eks der fortellingen ble sabotert med at forfatteren foretar enerhverende dypdykk, og der detaljnivået utmanøvrerer den innledende oversiktlige skrivestilen. Jeg ser det i første kapittel, det begynner meget godt, så mot slutten av kapittelet ender det i et virvar av just nothing. Kapittelet om Trotsky var meget bra, før elendigheten fortsetter i neste kapitler. Det trekkes frem ulykkelige forhold mellom en lovende ung norsk diplomat og en russerinne, uten at forfatteren forstår at disse to mangler formatet til å tildeles en slik oppmerksomhet. Andre steder i boken skjer dette igjen: miniatyrskikkelser ingen har hørt om blir viet uforholdsmessig alt for mange sider. Her blir det mismatch der Stalin også opererer, hans KGB sjefer, og altså skikkelser som denne karen fra Bamble hvor historien godt kunne ha blitt presentert i lørdagsutgaven til avisen Varden, men ikke her der boken altså heter Stalins svøpe. Slik blir de første titalls sidene en serie med opp og nedturer. Etterhvert som boken skrider frem: ramler jeg av et sted omkring sånn ca. 100 side.