2021
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ellie voksen opp på tante Aurelias kvegfarm i Queensland i Australia på 1930-tallet. Da annen verdenskrig bryter ut må kvinnene på Warratah takle utfordringene på gården på egen hånd. Etter krigen kommer Charlie tilbake, og Ellie forelsker seg i ham. Men under en fyllekule voldtar han Ellie, som blir gravid. Da Joe plutselig dukker opp, kompliserer situasjonen seg ytterligere. Charlie dør før han rekker å gifte seg med Ellie, og det blir Joe som får stå ved Ellies side. 30 år senere møter vi Ellies eldste datter Claire. Ellie innser at det er på høy tid å skvære opp med sin eldste datter. Men for å kunne gjøre det, må hun også ta et oppgjør med sin egen fortid og bringe noen av familiens hemmeligheter for dagen.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788202213275
EAN 9788202213275
Omtalt sted Australia
Språk Bokmål
Sider 345
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketUtålmodig tørket hun av støvet med lommetørkleet. Så høyt hun enn elsket dette landet, var likevel australierne de mest irriterende menneskene hun noensinne hadde hatt med å gjøre. Deres familiære og likeglade oppførsel kunne ta knekken på en helgens tålmodighet, og selv om hun gjerne innrømmet at noen helgen var hun så visst ikke, skulle hun ønske de tok seg litt sammen. En porsjon med kostskole og engelsk vinter i et trekkfullt herskapshus ville nok få skikk på dem - slik det hadde fått skikk på henne.
Tør jeg spørre hva som er så morsomt? spurte Alicia forsonlig, raseriet hadde tydeligvis kjølnet. Har du sett deg selv i det siste - eller tror du det bare er meg som ser ut som om jeg er dratt baklengs gjennom en hekk?
Aurelia sto i enden av rullebanen, synet av flyet som lettet var tåkete, og altfor raskt var det bare en ørliten prikk på himmelen. Gud være med deg, hvisket hun. Så knyttet hun neven mot himmelen. Og du har å komme tilbake, Jack Withers, brølte hun. For vi er ikke ferdige med hverandre.
Hun husket fillebyltene som en gang hadde vært menn, menn hvis søken etter et bedre liv hadde fått en æreløs slutt. Renspiste av kråker og dingoer, glemt og ikke sørget over. Pappa fortjente bedre.