En rå fortelling om en redselsfull oppvekst

Sara Hilal er 25 år gammel, hun har bodd mesteparten av livet i Norge, men er født i Irak. «Djevelens datter» er Saras fortelling om seg selv, ført i pennen av den norske journalisten Eva Norderhaug. Saras fortelling kan leses som en biografi, men også som et stykke vitnesbyrdlitteratur – som en historie om selvopplevd smerte og fortvilelse.

Sara kommer til Norge som 11-åring etter en turbulent og traumatisk barndom i Irak. Kort tid etter at hun og familien ankommer Norge blir moren alvorlig psykisk syk. I årene som kommer må faren ta ansvaret for familien sin alene. Men dette er et ansvar han ikke på noen som helst måte er skikket til å ta. Han drikker og spiller bort pengene, han er voldelig mot kone og barn, og han misbruker Sara seksuelt. Faren truer rett som det er med å ta livet av familien sin. Til slutt flykter Sara hjemmefra, hun gjemmer seg for familie og venner, og ender opp med å anmelde sin egen far for vold og overgrep. Hun vinner rettsaken og faren dømmes til ti års fengsel.

«Djevelens datter» er basert på en rekke samtaler mellom Sara Hilal og Eva Norderhaug, skribenten Norderhaug har valgt å bruke et muntlig språk i boka. Stort sett fungerer dette godt, men noen av karakterene er representert gjennom mangelfulle norskkunnskaper, noe som lett gir språket deres et utilsiktet komisk preg. For en norsk leser blir det innimellom vanskelig å ta disse karakterene helt på alvor, selv om de absolutt ikke er til å spøke med.

Fortellingen om Sara begynner med at hun flytter hjemmefra, først i siste halvdel av boka får vi innsikt i Saras tidlige barndom og hennes første år i Norge. Komposisjonsmessig er dette et interessant grep, men muligens hadde leseren fått et nærere forhold til Saras historie om den var fortalt på en konvensjonell historisk måte, fra hennes første år og fram til i dag. Som lesere trenger vi kunnskap om Saras barndom for å forstå de valgene hun gjør i nåtid, som ung kvinne.

«Djevelens datter» er en av flere nye bøker som tar opp religiøse- og kulturelle konflikter i norske innvandrermiljøer, belyst fra jenter og kvinners perspektiv. Men boka handler først og fremst om en helt unik familiesituasjon. Den handler om en jente som utsettes for grov omsorgssvikt, om en familie som rakner allerede før den har tatt form, og om en far som aldri skulle hatt ansvar for noen - knapt nok for seg selv. Sara forklarer det slik: «Kvinner blir mishandla over hele verden. Det har ikke noe med religion å gjøre; det handler om usikre, små menn som vil ha makt». Hvor sann akkurat denne påstanden er, blir det opp til leseren å vurdere.

Her er en oversikt over alt jeg har lest i 2010

Fortsettelse lese bøker