2017
Omtale fra forlaget
Hver sjette gutt under 16 år opplever å bli seksuelt misbrukt. Forfatteren, Tor Halstvedt, er den første mannen i Norge som står åpent fram i bokform og forteller om hvordan han ble misbrukt av foreldrene som barn. Men han viser også at det er håp, og at det fins en vei ut av traumene.
Tor Halstvedt ble født i Askim i 1948. Han flyttet til Oslo i 1971 og studerte litteraturvitenskap, men begynte på Chr. Spigerverket i 1975 og har siden hatt en rekke forskjellige jobber. Halstvedt bor i dag i Tønsberg og jobber i Posten. Han ga ut sine første tekster i tidsskriftet Vinduet i 1971, og debuterte på Gyldendal i 1981 med boka Tulla. Siden har han skrevet en rekke romaner, barnebøker og debattbøker. Halstvedt har også oversatt flere bøker og er kjent som kronikør og samfunnsdebattant.
Forlag Commentum
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788282334006
EAN 9788282334006
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Tor Halstvedt
Språk Bokmål
Sider 110
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vondt og trist om å vokse opp med grusomme seksuelle overgrep og grov vold i nærmeste familie.
Tor Halstvedt skriver om et tema som har vært lite belyst. Hans historie gjør dypt inntrykk. Det er hjerteskjærende opplevelser han hadde i barndommen og oppveksten. Under slike forhold skal ingen barn vokse opp.
Vi må bli flinkere til å se de barna som har det vanskelig, og vi må bli flinkere til å ta vare på dem og redde dem i tide.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn av følgene av å bli seksuelt misbrukt er at selvtilliten blir borte. En tror en er mye mindre verdt enn alle andre, at en ikke er verdt noe i det hele tatt, en tror at alle andre er sterkere enn en sjøl. De voksne gjør jo det de vil med en, uansett hva en vil sjøl. Det er ikke noe en kan gjøre for å forhindre at det vonde skjer. Denne følelsen forfølger en gjennom livet. En føler seg alltid underlegen, uansett hvor mye en sliter med å late som en ikke er det. Når en i voksen alder kjemper mot noen som på ulike vis vil en vondt, eller som bare er uenige, så kjennes det som å slåss mot mammuter.
For om en fortsetter å hate, så vil en binde seg til den en hater og aldri bli fri.
Ingen skal la onde mennesker bestemme hva slags liv du skal ha.
Gjennom dager og måneder og år var det èn ting som holdt meg oppe og som jeg kjempa desperat for: det var å overleve. Ikke bare i fysisk forstand, men også som et menneske med hjerte og vettet i behold.
Og jeg klarte det! Ved siden av oppreisningen jeg fikk ved at jeg aldri gjorde mine egne barn noe vondt da de var små, så er dette at jeg overlevde det største jeg har fått til i livet. Ondskapen til mamma og pappa ødela meg ikke, selv om den skada meg aldri så mye.
En ting er uomtvistelig sikkert: Alle som blir misbrukt seksuelt som barn, vil få store psykiske problemer som følge av dette – før eller seinere. Hvor alvorlige problemer en får, avhenger av hvor nær gjerningsmannen eller -kvinnen en sto, hvor lenge misbruket varte, og om det er vold og trusler involvert i tillegg. Dessuten hvor sterk en selv er som person. Jeg tror de fleste forstår dette.
Å tilgi er å gi opp håpet om at det som var kunne være annerledes. Det er å akseptere fortida for det den var, og bruke dette øyeblikket og denne tida til å hjelpe seg selv med å komme videre.
Gjerningsmennene eller kvinnene forsvarer ugjerningene sine ved å legge skylda på barna. De truer og skremmer. Så når det gjelder tilgivelse, så dreier det seg først og fremst om at den mishandla skal tilgi seg selv. Tilgi at en var så liten at en ikke kunne gjøre noe fra eller til, tilgi at en ble sinna på dem som gjorde en vondt, samt tilgi at en ikke var helt perfekt. Der ligger veien til sann tilgivelse. Først da kan en slippe taket i det hatet en føler mot de overmektige overgriperne – for deretter ikke bry seg mer om dem. De fortjener ikke min oppmerksomhet.
Seksuell mishandling, da ofte i sammenheng med vold, er trolig den viktigste årsaken til alvorlige psykiske lidelser.