2023
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Audur Ava Ólafsdóttir vant Nordisk råds litteraturpris i 2018, og er en av Islands mest kjente og populære forfattere. Dyreliv er hennes femte roman på norsk. Her skriver Ólafsdóttir innsiktsfullt og vakkert om vinterens mørke og om lyset som kommer tilbake om våren.
Jordmoren Dómhildur bor i en leilighet i Reykjavik som hun har arvet etter grandtanten sin, som også var jordmor. Det er den mørkeste tiden av året, like før jul, og innbyggerne på Island forbereder seg på at en stor storm skal treffe øya. Dómhildur oppdager tre manuskripter blant grandtantens etterlatte papirer. Manuskriptene er refleksjoner over menneskenaturen, lyset og livets tilfeldigheter - og som alle stiller spørsmålet om mennesket i det hele tatt passer inn i verden. Mens stormen nærmer seg, klarer ikke Dómhildur å legge til side det hun har lest.
I 2013 ble det islandske ordet for jordmor, «ljósmódir», stemt fram som det vakreste ordet i det islandske språket. På Island er jordmoren en lysets mor.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788253042770
EAN 9788253042770
Språk Bokmål
Sider 167
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hm, - jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om denne boken. Jeg har lest flere bøker av henne før, og har vært veldig begeistret, så da det på omslaget av denne sto at det var en av de vakreste bøkene anmelderen noensinne hadde lest, fikk jeg veldig store forventninger.
Det er en nokså tynn bok, snaue 170 sider, og jeg må innrømme at jeg underveis gjennom de første hundre sidene ble nokså lei og oppgitt. Det var en litt rotete fremstilling av hovedpersonens stillestående liv og hennes fascinasjon av sin grandtante, - hvis lett forvirrede utsagn blir sitert i ett sett! Grandtanten har etterlatt seg noen manuskripter med sine refleksjoner over menneskets natur, lyset og livets tilfeldigheter og disse spiller etter hvert en sentral rolle.
Forfatterinnens skildringer av livet på Island og nettopp lysets betydning er fin lesning, og interessant er det også at der kalles jordmødre for lysmødre. Både hovedpersonen og grandtanten var «lysmødre» - et ord som også blir brukt i den norske oversettelsen – så det dreier seg mye om deres jobb, fødsler og barnets møte med verden, - sammenlignet med dyrenes. Grandtanten mener dyrene er menneskene overlegne, og det er vel det som er bakgrunnen for tittelen.
Men etter omtrent to tredjedeler av boken opplevde jeg at noe endret seg. Det begynte å skje noe i hovedpersonens stillestående liv, og det tredje temaet, livets tilfeldigheter, blir aktualisert. Og når man så får høre grandtantens konklusjon på spekulasjonene rundt menneskets natur og dets uforutsigbare atferd, skjønner man at det ligger en tanke bak den rotete fortellingen i bokens første hundre sider.
For å forklare det, gjengir jeg litt fra bokens slutt, - noe som ikke går på handlingen, men på forståelsen av den. Hvis noen ikke vil ha den «hjelpen» må de slutte å lese her.
Hovedpersonen skriver om grandtantens etterlatte manuskripter: «I begynnelsen syntes jeg de manglet både en rød tråd og en sammenheng, men etter hvert som jeg leste, begynte jeg å få mine tvil, og opplevde at det jeg tidligere hadde opplevd som uorden eller mangel på sammenheng, nettopp var tanken bak verket, formålet og meningen med det. At organiseringen lå i det uorganiserte, at det var et system i misfosteret.» - Og da skjønner jeg jo at også boken er skrevet i denne grandtantens ånd, og det er jo ganske fikst og godt gjort!
Så dermed steg boken fra terningkast fire til terningkast fem fra meg!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvert liv som tennes er et univers. Hvert liv som slukner er et univers.
Det er viktig å være glad, sa hun og smilte. - Siden vi nå engang er blitt født.
Jeg må tenke på at det er overraskende mange diktere som skriver om trær. De går tur i skogen, slår seg kanskje til og med ned ute i skogen, de står under løvtunge trekroner, under føttene deres knaker det i små kvist, fra tørre løvblader høres rasling, de går seg ville i en mørk skog, de blir oppsøkt av høstlige skoger og ødslige skoger, løvet skjelvet i vinden, det visner og faller.
Det er mulig å ha et syn på alt. Og motsatt syn.
Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021