Frank Money er 24 år og har kommet hjem i fra en traumatisk krigserfaring i Korea. Han har lite til overs for hjemstedet sitt i det segrergerte Georgia, men vender likevel nesa hjemover fordi søsteren trenger han.

Jeg likte denne historien og måten den blir fortalt på. Home er en god bok, med noen innvendinger som jeg forøker å forklare i siste avsnitt.

Først vil jeg dele en svært kritisk anmeldelse av boken jeg leste i The Guardian, der det også antydes at Morrisons største suksess Beloved (Elskede) er plagiat (!). Jeg linker til anmeldelsen skrevet av Sarah Churchwell fordi den gir et forfriskende blikk på en nobelprisvinner som jo vanligvis sitter litt uangripelig på en høy litterær trone. The Guardian. I anmeldelsen hevdes det blant annet at Morrison har et lite prosjekt dersom målet med hennes litteratur ikke er annet enn å vise oss all verdens lidelse. Jeg er helt uenig. Dersom Morrison igjennom sitt forfatterskap har gjort afro-amerikanernes, og da særlig kvinnenes, historie, liv og prøvelser kjent for alle som har villet lese er ikke det noe lite prosjekt. Og hun skriver også etter mange kyndiges oppfatning svært godt. Som vanlig leser deler jeg den oppfatningen. Home har også fått gode anmeldelser i USA.

Det er likevel ihvertfall et synspunkt jeg deler med Sarah Churchwell og det er at Home er altfor kort. Det er som Morrison har begynt på noe hun ikke gadd å avslutte. Det er en stor oppgave å få leseren engasjert i Frank på de få sidene hun har gitt seg selv til rådighet. Det klarte hun i mitt tilfelle og søsterens skjebne smertet det også å lese om. Likevel ble det særlig med sistsnevntes historie noe summarisk over det hele. Jeg raste igjennom livet hennes med en følelse av at jeg ville vite mer. Jeg leste Home rett etter The twelve tribes of Hattie og tenker at Frank og søsterens historier kunne vært to kapittel i Hatties familiesaga. Home inneholder altså etter mitt skjønn godt stoff , men det er altfor lite av det. En Nåde, som var Morrisons forrige bok, var også kort. Den var midlertid skrevet på en helt annen måte. Jeg oppfattet den som mer krevende å lese og at stoffet krevde en konsentrasjon som fungerer best innenfor ikke altfor mange sider. Home er en helt annen type historie og en rett fram fortalt fortelling som kunne tålt mye mye mer.