Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Vi lukka verandadøra bak oss sånn at festen bare blei en lyd pakka inn i et hus.
Hun hadde mørke ringer under øynene og var så bleik at hun var lyseblå.
Hunden har fire hjerter. Alle løper på en gang.
Det hadde holdt på å skjære seg mellom Nina og meg året før, fordi jeg begynte å røyke, men heldigvis slutta hun å turne og begynte å røyke, hun også.
Geir er en hyggelig fyr som gjør meg deprimert.
Det fine med livet er at man aldri vet hva som skjer. Litt som om hver dag er en presang. Pakk opp og se hva du får.
Livet er ein annan plass, ein stad er det noko som ventar på meg.
Men alternativet hadde vore ikkje å ha noka venninne, og eg vil ikkje at livet mitt skal bli ein einaste lang fisketur saman med Arild.
Tiden er en tyv.
Og jeg består nesten utelukkende av ben, omtrent som en barkrakk.
Ingenting som kan kjøpes for penger vil noen gang kunne erstatte skuldrene du satt på når du strakk deg etter skyene.
"Vi kan flytte hvis du absolutt vil," sa jeg. "Jeg vil ikke flytte," sa Epsilon. Det var en strek i regningen. "Men jeg nekter å flytte til Svalbard," sa jeg, som også var et annet utspill enn hva jeg hadde planlagt. "Isbjørnene der er veldig utspekulerte," fortsatte jeg.
Om kveldene prøvde jeg å overtale ham til å bli med på nakenbading for det hørtes romantisk ut, men han nektet, han stolte ikke på meg i det våte element etter en episode med en glassmanet. De kan faktisk bite, og selv om vi nå var langt fra saltvann og glassmaneter, ville han ikke risikere noe som helst. Det lengste han kunne strekke seg var til nakenvassing, så da gjorde vi det.
Regndråpene kaster seg mot bakken. De er gjennomsiktige basehoppere uten fallskjerm.
Forstanden får hjertet til å krympe. Hjerterommet blir lite og frosset. Det har sittet der og dinglet som et tørket tyttebær.
Hun sa at å miste kjærligheten var som å ha et knust vindu i hjertet. Alle ser at det er ødelagt. At vinden blåser.
Det største organet bærer også den største glemselen.
Været er mildt som kjærlighet som vender tilbake. Himmelen er gråblå som tennene på noen som akkurat har spist en skål blåbær.
En tidligere klassekamerat går på toget ved Stadion. Herje. Morris har ikke sett ham på to år. Han virker annerledes. Andre klær. Ny frisyre. Mer selvsikker. De later som om de ikke ser hverandre. Sånn er det med noen. De gikk i samme barnehage. Ni år i samme klasse. Det er ikke noe å si. Ingenting. Det de har til felles er at de en gang befant seg på samme sted uendelig lenge.