Ida Heiseldal
The songs of Willow Frost
av Jamie Ford (forfatter).
2013 Innbundet
Kjøp boken hos
Ida Heiseldals eksemplar av The songs of Willow Frost
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
RomantikkLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9780345522023
EAN 9780345522023
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt sted USA
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
6 20 46 21 0 0Bokomtaler
Om å være alene i hele verden ...
I disse dager er Jamie Ford (f. 1968) ute med sin andre roman - "Sanger til Willow Frost". Mange vil sikkert kjenne ham igjen som forfatteren bak romanen "Hotellet på hjørnet av bitter og søt", som utkom i 2009.
Mens debutboka handlet om japanske innvandrere i USA, handler "Sanger fra Willow Frost" om kinesiske innvandrere i USA. Forfatteren har gjort grundig research for å tegne et tidsriktig miljø, slik dette må ha fortonet seg for kinesiske innvandrere i USA på 1920-tallet og i årene etter.
Innledningsvis møter vi barnehjemsgutten William som bor på barnehjemmet Sacred Heart, som drives av noen strenge nonner. Vi befinner oss i 1930-årene i USA, og det er fem år siden William kom på barnehjemmet. Ikke en dag har gått uten at savnet etter moren har gnaget i ham. Hvorfor forlot hun ham der? Var hun ikke glad i ham? Lever hun eller er hun død? Kommer hun noen gang tilbake for å hente ham?
De strenge nonnene skremmer tidvis vettet av både William og de andre barna med alle truslene om å sende dem til fattighuset dersom de ikke oppfører seg pent. Det er ikke mye kjærlighet å få for disse barnehjemsbarna, og som orientaler er man virkelig nederst på rangstigen blant de usleste i samfunnet. Den bryske fremtoningen nonnene har overfor barna generelt og William spesielt, er påtakelig.
En dag barna på barnehjemmet er på kino, får William et glimt av en orientalsk sangerinne på en reklameplakat. Helt umiddelbart tenker han at dette må være moren hans, og da han kommer over et bilde av henne, rammer han det inn og har det ved siden av sengen sin. Drømmen om å treffe moren slipper ikke taket. Da det viser seg at hun skal opptre i Seattle, bestemmer han seg for å rømme fra barnehjemmet slik at han kan komme i kontakt med henne. Han og den blinde jenta Charlotte stikker av, kommer seg inn til byen og tar inn på et slitent hotell. De har ikke mange penger, men dette rekker akkurat. Dagen etter lykkes det William å komme i kontakt med Willow (som egentlig heter Liu Song), og da viser det seg at han har rett i sin antakelse om at hun er moren hans.
Møtet mellom mor og sønn blir opptakten til historien om Liu Songs liv, om hva som skjedde den gangen hun ble gravid etter en voldtekt, og ikke minst hva som gjorde at hun til slutt så seg nødt til å sende sønnen på barnehjem. Det er en tragisk historie om en tid da det verken var lett å være ugift mor, innvandrer i et fremmed land eller å være totalt alene uten å være omgitt av kjærlige slektninger som kan stille opp når det røyner på. Dersom det ikke hadde vært for at Willow er utstyrt med en overjordisk skjønnhet og en sangstemme av de helt sjeldne, ville hun ha gått til grunne en gang for alle. Barna blir innhentet av nonnene og brakt tilbake til barnehjemmet, men nå vet William i det minste hvor han kan finne moren.
Etter som historien ruller fremover, tegnes det et bilde av håpløshet, hvor barna er totalt prisgitt de voksnes valg. Som for eksempel når Charlottes far kommer for å hente henne etter et lengre fengselsopphold, og relasjonen på alle måter bærer preg av noe som ikke stemmer. Aner vi et incestiøst forhold her? Men hva kan man gjøre? Han er jo faren hennes! Og hva hjelper det William at moren hans er rik og berømt når hun ikke har rett til å ha ham likevel?
Det er noe Dickensk over skjebnene til personene i denne romanen, men bare nesten. Tidvis ligger klisjéene farlig nær, men det tipper heldigvis aldri helt over i det melodramatiske. Skjønt kanskje er det slik at mangelen på skikkelig intens fortvilelse gjør at romanen også mangler den nerven jeg hele tiden lette etter? Hvorfor gjør ingen av personene i boka et realt oppgjør? Hvorfor hyler og skriker de ikke når urett begås mot dem? Eller er det slik at dette harmonerer dårlig med den kinesiske kulturen - at det gjør man bare ikke? Jeg savnet i alle fall mer emosjoner! Dette kombinert med et språk uten for mange utbroderier eller litterære virkemidler, gjorde at mange av situasjonene ble litt flate og jevne og uspennende, selv om jeg absolutt ser at forfatteren er god på å beskrive nærmest film noir-stemninger.
Jeg synes dessuten at persongalleriet beskrives i vel stereotype termer. Her er man enten snill og vakker, eller ond og stygg. Den eneste som bryter med dette mønsteret er faktisk faren til Charlotte, som fremstår mer sammensatt; et monster i pen innpakning? Pen, sjarmerende ... og manipulerende ... og slem sånn egentlig.
Aller mest interessant var morens historie - altså Willow Frosts historie. Her var det stoff nok til en roman i seg selv! Mens jeg lyttet meg gjennom boka, var det hennes historie jeg så frem til å høre mer om.
Boka fungerte helt greit som lydbok, og jeg er fra før av fan av Duc Mai-The som oppleser. Likevel ble jeg ikke overvettes begestret for denne boka, dessverre. Som tidligere nevnt synes jeg den manglet nerve, og helhetsinntrykket trekkes ned av måten persongalleriet beskrives på. At boka skal være en tåreperse er jeg faktisk ikke enig i. For meg ble dette en helt grei underholdningsroman på det jevne.
Vilken helt underbar bok om en ung kinesisk flickas kamp för att få behålla sin son och hans längtan efter att få komma till henne från barnhemmet. En för mig helt okänd miljö skildras utifrån de kinesiska värderingarna hos invandrade familjer och ensamma i 30-talets Seattle. Dessutom framkommer fakta som att de som är födda i landet kan komma att bli utvisade genom att de gifter sig med en som inte är född i USA och på så sätt äventyra sina barns framtid. Älskade den här boken verkligen och den lille pojkens vänförhållande till den blinda flickan är även det skildrat med en mycket ömsint författarhand. Ska se till att jag får tag i den första boken av denne författaren!
Dette er en av bøkene bortskjemte vestlige ungdom bør lese.. Jeg syns kanskje jeg har lest en del av dem etter hvert, men så absolutt leserverdig.
En koselig bok med et kjent tema..Hverken mer eller mindre
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
RandiASitater fra dette verket
Godemine siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 54)
10:34, 8. februar 2014 6 har det som favoritt.
Biblioteket er som en godtebutikk der alt er gratis.
ritaoline siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 149)
13:05, 24. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
I fremtiden kan du være akkurat hvem du vil.
ritaoline siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 220)
13:23, 24. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Han hadde ikke vært klar over at det var mulig å sørge over noen som fortsatt var i live.
ritaoline siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 64)
22:37, 20. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
[...] Bøker er vinduer mot verden.
ritaoline siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 223)
13:25, 24. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
For den ubehagelige sannhet er at ingen er bare ond, eller bare god.
ritaoline siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 31)
22:16, 20. mai 2014* Ingen har det som favoritt.
Å tro er ikke å se. Å tro er å føle.
ritaoline siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 205)
13:14, 24. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Vi kan ikke velge foreldrene våre, sa Sunny.
ritaoline siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 230)
13:26, 24. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Vi har alle noe å sone, tenkte William.
ritaoline siterer Sanger til Willow Frost av Jamie Ford (side 76)
21:46, 23. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Moren min døde da jeg var liten, sa Charlotte. Men jeg husker at hun holdt meg, jeg husker følelsen av å være trygg, glad og fornøyd. Jeg var ikke engang klar over at jeg ikke kunne se. De gode følelsene utgjorde hele min verden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!
Bøker hvor handlingen i en og samme bok er plassert i flere tidsrammer. Utstilte bøker i biblioteklokalene februar 2016.
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
