En fyr sa en gang at hvis du treffer alle med kunsten din, så har du mislykkes. I hvert fall i å skape kunst. Og jeg deler i grunn den oppfatningen. Om noen kan fortelle meg hvem som sa dette, så er jeg for øvrig takknemlig. Uansett, jeg tenkte jeg kunne lage en liste for de virkelig smale bøkene som vil frastøte majoriteten av de som forsøker seg, enten det er på grunn av innhold, form eller begge deler. Jeg har foreløpig ikke så mange bidrag selv, da en del av intensjonen nettopp er å få tips om de merkeligste bøkene som finnes der ute.
Kun en bok pr. forfatter, hvilket betyr at man i noen av tilfellene vil kunne flere besynderlige bøker av samme forfatter. Og kun skjønnlitteratur.
Har endelig brettet opp ermene og ryddet litt i hjemmet. Mer lagerplass trengs alltid, og jeg er derfor nødt til å redusere samlingen.
Denne listen inneholder en rekke glimrende bøker (har lest flere av dem) og noen som jeg tipper at andre vil få mer glede av enn meg. Alle er imidlertid svært godt ivaretatt, og ser helt strøkne ut.
Ta kontakt om noe frister! Porto tilkommer.
Da er vi i skrivende stund, januar 2011, halvveis i Shakespeare-prosjektet. Diskusjonene har vært mange og jeg synes det har vært veldig interessant å diskutere mesteren med andre bokelskere.
Etter hvert har imidlertid trådene blitt så mange at de enkelte ganger kan være vanskelig å finne tilbake til. Derfor har jeg laget ei liste over skuespillene vi til nå har lest, og lagt ved en link til diskusjonen om det aktuelle stykket. Forhåpentligvis vil lista være til nytte for oss Shakespeare-interesserte.
Omsider seiler vi inn i mer kjente litterære farvann, ja, endog til Skandinavia og Ibsen. Mange saftige godbiter i denne listen! Balzac, Flaubert, Hugo, Stendhal, Zola, Austen, Scott . . . og selvsagt flere.
Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Som følge av at antall bøker for slike lister er begrenset til hundre, har jeg delt opp "The Aristocratic Age" i to bolker. I denne beveger vi oss fra tidlig Italiensk renessanse til den engelske barokken. God fornøyelse!
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.