Det slo meg her en dag at jeg har lest fire romaner der hovedpersonen er eller kaltes som liten et vidunderbarn. Jeg synes alle romanene under er svært gode.
Fra Wikipedia: Vidunderbarn er et barn som har særskilte evner. Barnet kan være ekstremt musikalsk, ha veldig høy IQ, være uvanlig begavet i for eksempel matematikk eller naturvitenskap, ha en særlig høy språklig intelligens eller ha store kunstnerisk eller sportslig talenter.
Har du lest noen gode romaner, biografier eller annen litteratur om eller med vidunderbarn må du gjerne anbefale de så skal jeg hive inn tittelen i lista og (antageligvis) lese boka.
Man låner eller kjøper bøker som blir liggende i hyllen, fordi man ikke finner tid. Men i bakhodet har man at man vil lese dem ferdig i ferien. Enkelte av bøkene har man kanskje også begynt på, men så blir man avbrutt.
Noe som går igjen i listen min er at det er slike omfattende verk som man trenger tid til å tenke igjennom, eller det er omfattende oppslagsverk.
Kvener en finskætted nasjonal minoritet som i Norge har samme status som skogsfinner og jøder, romanifolket (tatere) og roma (sigøynere). De kom til Norge fra 1500-tallet til slutten av 1800-tallet, og har som andre minoriteter vært utsatt for hard fornorskning og ordet kven var lenge brukt som skjellsord. Til tross for det lever enda språket. Det er vanskelig å gi nøyaktige tall på hvor mange som kan snakke språket i dag, men det er stort sett den eldre generasjonen. Det kvenske kjerneområdet strekker seg fra Nord-Troms til Finnmark.
Det som går igjen i det vi har av kvensk litteratur er at det ofte er nordmenn og finlendere som har skrevet om kvener, mens det først er i nyere tid at kvener selv har begynt å skrive om seg selv. De fleste kvenske fordattere skriver på norsk med unntak av Alf Nilsen-Børsskog som er den første som har skrevet hele romaner og diktsamlinger på kvensk.
I denne listen har jeg samlet noen verker som kan kategoriseres som kvensk litteratur, som er et veldig vidt begrepp foreløpig. Det er litteratur som enten er skrevet av kvener, om kvener eller med kvensk tema.
Jeg skal komme med mer utfyllende kommentarer etterhvert.
Esquire er kanskje et herremagasin, men listen er interessant uavhengig av kjønn.
Bøkene er ikke rangert.
Lenke til den originale listen.
Siste del av "The Democratic Age" (år 1832-1900). Stephen Crane, Henry James og Mark Twain er store navn. Om "The Democratic Age" skriver Bloom:
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
I tidlig tenårene begynte jeg å lese fantasy-litteratur. Her er et utvalg over det jeg leste. Skal komme med mer utfyllende kommentarer etterhvert.
Utvalget i denne listen er helt og holdent subjektivt. Jeg leste sikkert også andre ting, men det er disse bøkene jeg husker klarest og som gir meg nostalgiske minner.
Jeg har ofte tenkt over at hvilke bøker som gjør mest inntrykk i barndommen egentlig er ganske tilfeldig på det viset at det ofte kom an på hva som var tilgjengelig. Tenker også at det ikke bare er selve historien som gjør at man husker en bok, men også hvordan man opplevde å lese den, f.eks. når noe ble veldig spennende eller morsomt. Kort sagt hvem man var da man leste den for første gang.
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.