Var bøkene bedre før? Neppe. Men de blei lest i store jafser. Tenker noen ganger at jeg skal gå løs på disse "store leseopplevelsene" igjen. Holder de mål i dag?
Dypt gripende! Hadde lest Wassmo og syntes det var gode bøker om Tora. Men denne boka satte seg mer fast.
Fascinerende persongalleri. Husker at jeg ble helt oppslukt i menneskene. Porten inn til Allende. Men de senere bøkene har aldri klart å få fram de samme følelsene.
Ikke så morsom som Hotell N H, men historien tok meg mye mer.
Leste denne boka og husker jeg frydet meg over humoren. Kanskje var Owen M enda morsommere, men jeg følte jeg hadde fått så voksen humor med denne.
Slik Isabel Allende åpnet sør-amerika for meg, åpnet Amy Tan Kina. Kjøkkengudens kone huskes bedre, men dette var den første. Amy holder heller ikke samme kvalitet lenger, synes jeg. Eller er det bare jeg som har forandret meg?
Denne var hysterisk morsom. Jeg syntes ikke filmen klarte seg så bra, men den også var severdig!
Husker at jeg slukte denne boka. Oppfølgerene kunne ikke helt måle seg. Husker hvor krenket jeg blei da mammas venninne (som er norsklærer på høyskolenivå) sa at dette ikke var mer enn en godt skrevet dameroman av kiosktypen!
Dette var nok innfallsporten til interessen for "oppvekstromanen". Denne boka er vel nærmest pensum for min generasjon.
Dette er en annen versjon oppvekstroman. Slike bøker fascinerer meg enda. Kulturkollisjon og dette innblikket i noe "helt annet" enn min egen helnorske oppvekst.
Tja!?? Må ha likt å føle meg litt dristig, kanskje?