«Så når noen hevder at poesi er luksus, eller en valgmulighet, eller forbeholdt den skolerte middelklassen, eller at det ikke burde undervises i fordi det er irrelevant, eller noe av alt det merkelige og tåpelige som sies om poesi og dens plass i folks liv, så forekommer det meg at de som sier sånt ikke har hatt særlig mye å stri med. Et hardt liv krever et hardført språk – og det er det poesien er. Det er det litteraturen gir oss – et språk som er sterkt nok til å si hvordan det er.
Den er ikke noe gjemmested. Den er et finnested. «

Jeg vet nå at man heles gjennom å være elsket, og gjennom å elske andre.

Vi har språkevne. Vi har kjærlighetsevne. Vi trenger andre mennesker for å realisere disse evnene.

Jeg trengte ord fordi en ulykkelig familie er en taushetssammensvergelse. Den som bryter tausheten, blir aldri tilgitt. Han eller hun må lære å tilgi seg selv.

Unger flest vokser opp med den skikken å sette fram noe til nissen når han kommer ned gjennom pipa til jul. Jeg pleide å lage gaver til apokalypsens fire ryttere.

Fru Wintersons gud var en gammeltestamentlig Gud, og det er mulig at det å forsøke å etterligne en guddom som avkrever sine 'barn' ubetinget kjærlighet, men ikke nøler med å drukne dem (Noas ark), prøvde å drepe dem som gjør ham sint (Moses) og lar Satan ødelegge livet for den uskyldigste av dem alle (Job), ikke er så bra for kjærligheten.

Jeg spurte mor hvorfor vi ikke kunne ha bøker, og hun sa: 'Problemet med en bok er at man ikke vet hva som står i den før det er for sent.'

Jeg vet at følelser kan være så ulidelige at vi tar i bruk sinnrike strategier - ubevisste strategier - for å holde dem unna. Vi foretar et følelsesbytte der vi unngår å føle oss triste eller ensomme eller redde eller utilstrekkelige, og føler sinne i stedet. Det kan gå motsatt vei også - noen ganger er det riktig å føle sinne og ikke utilstrekkelighet; noen ganger er det riktig å føle kjærlighet og aksept og ikke sitt eget livs tragiske drama.
Det krever mot å føle følelsen - og ikke bytte den bort på følelsesbørsen, eller til og med overføre den til en annen person. Dere vet sånne par der den ene alltid står for gråten eller raseriet, mens den anre virker så rolig og fornuftig?

Når man kritiserer noen for å være emosjonell, kan man like gjerne kritisere vedkommende for ikke å være død.

Og alle menneskene jeg har gjort vondt, feilgrepene jeg har gjort, skaden jeg har påført meg selv og andre, det var ikke sviktende dømmekraft, det var kjærlighet størknet til tap