Sterk oppvekstbok som skildrer et spesielt mor-adoptivdatterforhold, i et religiøst samfunn. Virkelig verdt å lese, vanskelig å legge fra seg.
Forlaget siterer Eskil Skjeldal, Vårt Land; «... Dette er en vesentlig bok, og blir en av årets beste. Winterson målbærer et flammende forsvar for litteraturen som sivilisasjonens grunnlag ... Livet ga Winterson mye motgang og en enorm styrke. Det er styrken som treffer leseren hardest" Det sier jeg amen til etter å ha lest den. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken