Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boka gransker forfatterne myter om norsk landbrukspolitikk. De ser bl.a. på myter som at norske bønder er snyltere, at det er høye priser på mat i Norge, og at vi blir stadig mer selvforsynte med mat.
Omtale fra forlaget
Hvorfor sulter én milliard mennesker i en verden som produserer mer mat enn noen gang?
Er norske bønder ulønnsomme parasitter med sugerør ned i statskassa?
Hvorfor spiser vi fire ganger mer kylling enn vi gjorde for 20 år siden?
I En nasjon av kjøtthuer gransker forfatterne myter om norsk landbrukspolitikk. Dette er en bok om noe av det mest grunnleggende ved livene våre: maten.
Forlag Manifest
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788292866405
EAN 9788292866405
Språk Bokmål
Sider 252
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot lanserte en uhøytidelig teori om hvordan etternavnet ditt kunne avsløre partitilhørigheten din. ...
... Hadde du en stavelse i etternavnet, som Mo, Ås, Bø eller Lie, stemte du Senterpartiet. Dette er de gamle slektsgårdene på Østlandet, herrefolket med store gårdsbruk og innleid arbeidskraft. Det er jordeierne.
Hadde du to stavelser i etternavnet, som Pålsrud, Solberg, Botnheim, Brattli eller Braaten, stemte du Ap. Dette er gårdsbruk fra nyryddingsperioden etter middelalderen. Disse gårdsbrukene ligger ofte litt opp i lia, bøndene er sjøleiende, men gårdene har ikke samme størrelse eller gode dyrkningsforhold som enstavelsesgårdsbrukene. Dette er jordbrukere.
Har du tre eller flere stavelser i etternavnet, som Romsåshagen, Ordrerløkken, Glomstadhaugen eller Rustestuen, stemte du på Kommunistpartiet. Dette var gårdbrukere som i praksis var leilendinger. Mange av dem fikk ikke eierskap til gårdsbruket før langt ut på 1950-tallet. Dette er jordarbeidere.
Arealbruken i Norge reduseres samtidig som importen av kraftfôr øker. Det gjør at den norske selvforsyningsgraden over tid har falt, de siste årene har den ligget på mellom 30 og 40 prosent, korrigert for kraftfôrimport.
Det logiske i beregningen av selvforsyningsgraden er å ta utgangspunkt planteproduksjonen. I dette regnestykket må det korrigeres for importerte råvarer som inngår i fôret, den planteproduksjonen som foregår i andre land. I en diskusjon om norsk selvforsyning er det de plantene som er dyrket og høstet i Norge som er relevante. Historisk korrigerte man for importerte råvarer, men i lang tid er det ikke blitt gjort. Det har gitt store utslag.