Ut

roman

av (forfatter).

Tiden 2013 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.59 (51 terningkast.)

116 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Tonjes eksemplar av Ut - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Ut er en intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner noe stort og uunngåelig presse seg frem. På jobben, hjemme, i henne selv.

«Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i februar. Det kommer som en kritthvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.»
Slik åpner Ut, en intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner noe stort og uunngåelig presse seg frem. På jobben, hjemme, i henne selv.
Ut viser hvor nødvendig det er å ta risiko, hvor farlig det kan være å se seg selv i speilet, hvordan kjærlighet antar overraskende former og hvordan en tilsynelatende enkel tilværelse rommer komplekse, dystre og komiske avgrunner.
.
.
.
.

Bokdetaljer

Forlag Tiden

Utgivelsesår 2013

Format Innbundet

ISBN13 9788210053245

EAN 9788210053245

Språk Bokmål

Sider 244

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

5 27 15 2 1 1

Bokomtaler

Bokas hovedperson er gift med Andreas. Drømmemannen. Ikke bare hennes, men alles. Han er en sånn mann «alle» kvinner vil ende opp med, han driver med veldedighet (ofte knyttet til kvinners rettigheter og utdanning), og han er kjekk. Kjekk, snill, smart, generøs. Sammen har de en nydelig, liten sønn, et flott hus. Hun jobber på et hjem der de tar seg av folk med spesielle behov. Livet er akkurat slik alle higer etter – harmonisk, stabilt, perfekt og… fullstendig drepende.

Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i
februar. Det kommer en speilhvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som
et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.

Hun orker ikke mer. På jobb har hun ansvaret for Hugo, et lite barn fanget i en voksen mannekropp, og hun begynner å ta ham med til parken. Der finner hun en mann med en rød termos sittende på en benk. Hun kaller ham Ulv, og begir seg ut på en sti som for henne selv er helt nødvendig og som tar henne bort fra alt det stabile og kjedelige.

For meg lå det et tynt lag av ubehag over hele denne romanen. Vi møter en protagonist som har «alt» – et fullkomment liv. Nok penger, nok kjærlighet. Også funker det ikke for henne – helt ut av det blå. Det sniker seg på, presser seg ut av henne, dette behovet for noe annet. Og det er en ubehagelig tanke, det at når man får det man forventes å hige etter, er det allikevel ikke riktig. Det at perfeksjon og harmoni til slutt gnager på deg og driver deg til å gjøre ting du ikke visste du kunne. Det å være utro, for eksempel. Eller å lyve til familie, venner og kollegaer. Bryte normer og regler, miste noe av evnen (eller viljen) til å se hvorfor de er viktige.

Dette er naturligvis ikke en ukjent tanke, og er en viktig ingrediens i min egen lille teori om at den himmelen mange religioner snakker om egentlig er helvete. Eller at politiske modeller som søker å gjøre alle like undervurderer det dype, menneskelige behovet for å kunne gjøre noe helt annet – behovet for å ha noe å hige etter, eller å møte veggen og jobbe seg forbi den. Men det gjør ikke saken mindre ubehagelig, snarere tvert i mot.

I dette voksende ubehaget mitt som leser opplevde jeg en stadig motvilje mot protagonisten. Hun plaget meg. Ikke fordi hun er skrevet dårlig, eller fordi jeg synes hun tar uforståelige valg. Tvert i mot. Jeg tror på henne. Jeg er ikke enig i det hun gjør, jeg får medfølelse med menneskene rundt henne. Men jeg forstår hva hun mener. På et rent intellektuelt nivå, det må sies, for hun og jeg er for det første ikke i samme livssituasjon i det hele tatt, og for det andre har jeg aldri gjort noe av det hun gjør, og for det tredje tillater jeg meg retten til å dømme henne. Vi har ikke annet enn kjønn og art til felles. Men det er nok til at jeg skjønner. Og det er nok til å skape ubehag.

Totalt sett en interessant roman, men til tross for denne evnen til å vekke ubehag i meg som leser med jevne mellomrom var den litt preget av kjedelige øyeblikk. Noen av personene blir på grensen til karikaturer, jeg synes for eksempel at Andreas var litt i overkant. Mange av karakterene passer muligens litt for perfekt (men det kan man kanskje si var hele poenget). Den klarte ikke å holde meg fast og røske i meg. Men den er verdt å lese.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min, og jeg har fått boka av forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har nylig lest Unnskyld, og vil lese mer av Ida Hegazi Høyer. Fortsatte derfor med Ut.
Stemningen er det første som griper deg i denne boka. Noe skjebnesvangert, ubehagelig, uhyggelig. Hovedpersonen orker ikke mer av sin egen perfekte tilværelse, og tar stadig flere steg for å røske opp, gjøre det mer levelig.

Boka er god, jeg tror på hovedpersonen. Situasjonene hun bruker for å protestere er originale, selv om de skjer innenfor rammen av noe så vanlig som et samliv. Blir imidlertid ikke like begeistret for denne som for Unnskyld. Jeg tror kanskje dramaturgien ble mer spennende i Unnskyld. Slutten av boka er ikke helt det jeg ønsker meg, uten å si for mye. Men absolutt - en god bok dette også.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ut gjorde inntrykk på meg, selvfølgelig fordi jeg kjente meg veldig igjen i denne veldig vanlige, men veldig utilpasse kvinnen. Men jeg synes også at dette er en klok roman som sier mye utenfor seg selv. Velskrevet, symbolrik, men jordnær. Fortjener mange flere lesere.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

En litt sprø, kan virke bipolar, hovedperson. Morsom men samtidig alvorlig. Dagsaktuell i vårt stressende hverdagsliv og streben etter lykke

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ord blir fattige. Denne boken synes jeg var helt fantastisk. Uhyggelig stemning gjennom store deler av boka. Hovedpersonen gjør bisarre handlinger i sin utbrytertrang. Hovedpersonen er skrevet slik at man føler det hun gjør, ser det hun ser, det ulogiske blir plutselig nesten logisk, selv om det på samme tid er helt ubegripelig. Det synes jeg går igjen i flere av Høyers bøker. Sammensurium av gode historier og surreaslisme. Noen politiske ukorrekte deler her, må påpekes, men fremstår som om dette er skrevet nettopp av den grunnen. Hun orker ikke å være politisk korrekt lengre. Jeg lo høyt mange ganger. Anbefales på det sterkeste, hvis man har litt tjukk hud.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Vet du hva LOL betyr, spør jeg ham. Og det siste jeg ser før jeg sovner, er et halvoppgitt smil, et ansikt av kunnskap. Klart jeg vet det, sier Andreas, det betyr lots of love.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Krystall skinner ikke etter et år i skap. Sånn er det bare. Det holdes ikke levende, det som verdsettes for høyt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Så er Andreas hjemme. Så hjelper vi Emil med leksene. Så lager jeg kveldsmat. Så legger vi Emil. Så leser vi eventyr. Så ser vi på TV. Så ser vi på hverandre.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hvor enkelt kan det ikke være å elskverdiggjøre en som ikke finnes, å omgjøre livet, etter døden. Hvem kan vel ikke hedres da?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Og kveldene mine fortoner seg på samme vis som før. Vi sitter rundt et bord, vi tre, vi spiser, snakker, porselener. Vi sitter rundt et bord og er familie, et hjem. Ingen har den fjerneste anelse om hva det er som ikke sies.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har lett og lett og lett, etter feil, etter løgn, etter humbug, men jeg har ikke funnet annet enn min egen mistanke

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg høres ut som en nyutdannet pedagog, det hjelper ikke på kvalmen

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Man skal ikke tale sannhet med de pårørende, det er institusjonens kanskje fremste regel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men hva med deg da, mamma, du vil jo ofte være alene. Tenk om du har rabies, hviner han, og tårene tar til å fosse på nytt, de er ustoppelige, jeg blir nødt til å sette meg ned til ham, stryke på ham, klemme ham, holde ham, og insistere, hardt og moderlig: Mamma har ikke rabies!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg finner det med ett ganske ubehagelig, dette spillet. Hadde det kanskje ikke vært mer befriende å kalle en spade for en spade, i stedenfor å slippe løs denne løgn-onanien, tillegge åpenbart funksjonshemmede folk funksjonsfriske egenskaper, gjøre dem til ønsketanker, fornekte dem, fortrenge dem, forvandle dem? Som nå. Som alltid.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Min favorittliste for 2015


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Under verden - roman" av Ida Hegazi Høyer
  • "Ene | skissen - roman" av Ida Hegazi Høyer
  • "Ene | barnet - roman" av Ida Hegazi Høyer
  • "Se en siste gang på alt vakkert - noveller" av Kristin Vego
  • "Jeg føler meg uvel - en roman om døden" av Ole Robert Sunde
  • "Historier om trøst" av Ida Hegazi Høyer
  • "Den gode vennen - roman" av Bjørn Esben Almaas
  • "Ensom planet - roman" av Birgit Alm
  • "Tauet - noveller" av Mikkel Bugge
  • "En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv - roman" av Mari Kjos Hellum
  • "Jeg burde ha sperret deg inne - noveller" av Hilde Lindset
  • "Alle mine demoner - noveller" av Nikolaj Frobenius
Alle bokanbefalinger for dette verket