2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken innerholder cirka femti korte og humoristiske fortellinger om hvor lett alt kan gå galt. Ofte handler det om kjærestepar, og nesten like ofte handler det om unge menn eller kvinner som gjerne ville hatt en kjæreste. Forfatteren skriver med overskudd, listighet og vinnende humor. Mens fortellingene beskriver mennesker som ofte mislykkes med stor bravur, viser tegningene en rekke rom og landskap, nesten uten mennesker.
Omtale fra forlaget
Kim Hiorthøy debuterte som forfatter med en samling korttekster, skrevet med overskudd, listighet og vinnende humor. Mens tekstene beskriver mennesker som ofte mislykkes med stor bravur, viser tegningene en rekke rom og landskap nesten uten mennesker.
«En morgen våknet jeg og forsto at jeg ville løpe. Men etter å ha kledd på meg og kikket rundt i huset en stund, oppdaget jeg at jeg ikke hadde lyst likevel. Jeg satte meg på en stol og kikket ut i luften og ventet på at noe skulle skje. Etter en stund begynte jeg å gråte. Langsomt ble alt vanskelig.»
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788249501618
EAN 9788249501618
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En morgen våknet jeg helt av meg selv. Her finnes det en mulighet, tenkte jeg.
En morgen våknet jeg og forstod at jeg ville løpe. Men etter å ha kledd på meg og kikket rundt i huset en stund, oppdaget jeg at jeg ikke hadde lyst likevel. Jeg satte meg ned på en stol og kikket ut i luften og ventet på at noe skulle skje. Etter en stund begynte jeg å gråte. Langsomt ble alt vanskelig.
Folk snudde seg for å se hvem det var. De forsto ikke at det er umulig å vite hvem noen er bare ved å se på dem
En morgen våknet jeg helt av meg selv. Her finnes det en mulighet, tenkte jeg.
Det er jo helt urimelig at du ber meg lese bøker! sa jeg. Ingenting er urimelig, sa hun. Jeg kan be om hva jeg vil. Hvis du ikke tilfredsstiller mine krav, kan vi ikke være sammen. Men hva med mine krav? sa jeg. Hun smilte. Jeg tilfredsstiller allerede dine krav, sa hun. Jeg visste ikke hva jeg skulle si til det, det var jo sant.
En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så begynte jeg å nøle. Det ringte på noen ganger til, så sluttet det. Jeg rørte meg ikke. Først etter omtrent en halvtime åpnet jeg døren, og da var det ingen der.
Sent en ettermiddag mens jeg satt alene og lot tankene fare, ringte det på døren. Jeg åpnet og der sto Henriette, hun var naken og så ut som om hun hadde løpt. Hei, sa jeg. Hei, sa hun. Kan jeg komme inn? Klart det, sa jeg, har du lyst på kaffe? Jeg vil heller kysse deg over hele kroppen, sa hun. Det er greit for meg det, sa jeg. Kaffen kunne vi jo drikke senere. Men etterpå oppdaget jeg selvfølgelig at jeg ikke hadde kaffe. Det var noe jeg bare hadde foreslått i ørska, kan man kanskje si, uten å være klar over konsekvensene. Skuffelsene, nederlagene. De vil ingen ende ta.
Jeg bestemte meg for bare å tenke på én ting av gangen, uansett hva som skjedde. Det første jeg tenkte på var sjenanse. Det andre jeg tenkte på var kondens. Det tredje jeg tenkte på var det bildet av Khrusjtsjov hvor han slår skoen sin mot talerstolen. Etter det husker jeg ingenting.
Dette er veldig farlig, sa hun. Ikke så lenge ingen av oss blir forelsket, sa jeg. Hvis ingen av oss blir forelsket er det jo ikke noe spennende, sa hun. Hvis du blir forelsket, kan jeg ikke treffe deg mer, sa jeg. Kanskje jeg lyver om det, sa hun. Jeg kommer til å se det på deg, sa jeg. Er du sikker? sa hun. Jeg vet ikke, prøv. Hun så på meg og ble alvorlig. Jeg har aldri møtt noen som deg, sa hun. Jeg kjenner noe i meg når vi er sammen som gjør meg både redd og glad på samme tid. Jeg tror egentlig vi elsker hverandre, men at vi begge er for redde til å innrømme det. Hun så ned. Din tullebukk, sa jeg, det der var ikke særlig vanskelig å gjennomskue. Hun så opp på meg og smilte. Ok, prøv du da, sa hun.
Du puster tungt og det gjør vondt i ryggen når du løfter. Om noen år er du borte.
Vi leter etter:
Bøker som utelukker overdreven benyttelse av avansert vokabular og innfløkte setningsstrukturer som i gal kontekst reduserer leserens evne til å følge med i historien.
Vi i Leser søker bok jobber nå med å lage en liste over de 100 beste overkommelige bøkene på norsk. Målet er å gi leseuvante en god inngangsport til litteraturen med gode og overkommelige bøker. Med dette ønsker vi å gi nye lesere gode litteraturopplevelser som åpner opp for videre lesing. Har du forslag til bøker tas det imot med stor takk. Vi vil gjerne også ha innspill på lista slik den er i dag.
Lista inneholder skjønnlitteratur, faglitteratur, tegneserier og bøker for de som er nye i Norge.
Her er noen kriterier for bøkene vi leter etter:
Korte setninger.
Korte bøker.
Ord de fleste kjenner til.
Behagelig grafisk oppsett – passe stor skrift,
nok luft
Korte kapitler og avsnitt.
Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til den voksende tendensen mot lengre titler i moderne samtidslitteratur. I denne listen har jeg samlet sammen de mest poetiske, nye som eldre. Og i tråd med temaet er listen også ganske lang.
Bøker med lange titlar...
Bøker i lite format som egner seg godt å lese på farten, og som er små nok til å ligge blant nøkler, mobil og andre essensielle ting i vesken.