Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boka spør Wright kvar mennesket står i dag, korleis vi er komne hit, og kor vegen fører oss, ut frå ei mengde perspektiv, henta frå den europeiske idehistoria og mennesker som representerer denne.
Omtale fra forlaget
I denne boka spør Wright kvar mennesket står i dag, korleis vi er komne hit, og kor vegen fører oss, ut frå ei mengde perspektiv, henta frå den europeiske idehistoria og mennesker som representerer denne.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 1996
Format Heftet
ISBN13 9788252147926
EAN 9788252147926
Språk Nynorsk
Sider 219
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
von Wright var en finsk filosof ved Universitetet i Cambridge som dessuten var en disippel av Ludwig Wittgenstein. Nok til å skremme de fleste lesere skulle jeg tro. Men Å forstå sin samtid er forholdsvis lettlest. Med denne tittelen venter en jo å finne relativt nye artikler, men forholdet er at de tre hovedbidragene alle er skrevet på slutten av 1940-tallet. Likevel fant jeg artikkelen om Dostojevskis syn på mennesket, nasjonen og religionen svært så interessevekkende Selv om jeg kjenner noen av romanene som von Wright omtaler på forhånd, synes jeg han tar dem for seg på en engasjerene måte uten bruk av akademiske gloser, På slutten av boka finnes en kort artikkel fra 1993 om verdens framtid. Hans forslag er tildels lite gjennomførbare. For å redde miljøet må vi alle kutte i lønn og arbeidstid. Vel så interessante er hans forventninger til at Russland igjen vil markere seg som en superstormakt, eventuelt samtidig med handelsmakten Kina. Godt gjort i en spådom fra 1993 ...
Tiltak som har til føremål, som det heiter, å stimulera økonomien, auka veksten, avskaffa handelshindringar og styrka dei innenlandske bedriftenes internasjonale konkurranseevne, er ikke den rette måten å bekjempe arbeidsløysa på. På lengre sikt gjer dei produksjonskrisa verre - og aukar dermed arbeidsløysa. Baksmellen etter et tilfeldig oppsving blir meir smertefull for kvar gang.