Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den lærde franciscaner William fra Baskerville og hans elev Adso befinner seg i et benedictinerkloster i Italia i år 1327. Hver dag i en uke finner man en myrdet munk, og William må løse klosterets gåte. Sentralt i gåten står klosterets mektige og hemmelighetsfulle bibliotek. William samler bevis etter bevis, tolker kryptiske og kodede manuskripter og fører leseren rett i klosterets hemmelige labyrint. Boken er filmatisert.
Omtale fra forlaget
Den lærde franciscaner William fra Baskerville og hans elev Adso befinner seg i et benedictinerkloster i Italia i år 1327. Hver dag i en uke finner man en myrdet munk, og William må løse klosterets gåte. Sentralt i gåten står klosterets mektige og hemmelighetsfulle bibliotek. William samler bevis etter bevis, tolker kryptiske og kodede manuskripter og fører leseren rett i klosterets hemmelige labyrint. Boken er filmatisert.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1987
Format Innbundet
ISBN13 9788252513493
EAN 9788252513493
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid Middelalderen
Omtalt sted Italia
Språk Bokmål
Sider 335
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Riksmålsforbundets oversetterpris 1985
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Andre halvdel av historia om Eco sin seinmiddelalder-Sherlock Holmes, William frå Baskerville, som saman med novisen Adso frå Melk prøver å finne ut av kvifor det skjer så mange drap på klosteret der dei oppheld seg. Klosteret sitt bibliotek ser ut for å vere sentralt, problemet er berre at tilgangen til biblioteket er svært begrensa. I tillegg er det litt av ein labyrint, både sjølve biblioteket og lønngangen for å kome dit.
Historia er filmatisert. Det er ikkje ofte eg tykkjer filmen er meir givande enn boka, men denne gangen gjorde eg faktisk det. Ikkje fordi boka er så dårleg, men fordi filmen gjorde så sterkt inntrykk då eg såg den. Det var lenge sidan, under førstegangstenesta, og filmen blei satt opp i velferdshuset sin kinosal. Ei scene som ikkje har så mykje å seie for kor god eller dårleg filmen var, men som likevel festa seg i minnet, var der Adso og bondejenta reiv av seg fillene for så å kopulere på golvet i klosteret sitt kjøken (Scena kjem for øvrig frå slutten av bind 1 i denne utgjevinga). I ei forsamling på nokre hundre 19-20 åringar er det alltids nokre vittigperar som plystrar og hoiar når det blir nakenheit på kinolerretet. Men scena blei heftigare og heftigare, plystringa døydde ut, og det breidde seg ei slags kollektiv flauheit i salen. Før scena var over var det dødsens stille. Eg kan ikkje hugse at eg nokon gong har site i ei meir beklemt forsamling. Ja ja, nok om det.
Boka får ein dramatisk slutt, og for den som ikkje levde på denne tida så er det ufatteleg at bittesmå teologiske usemjer kan føre til så mykje dreping. Eller vent litt, det manglar visst ikkje døme frå vår eiga tid. Så har vi kanskje ikkje kome så mykje lenger på dette området sidan middelalderen?
Heilt til slutt i boka har forlaget tatt med Eco sine randbemerkningar til denne historia, som han publiserte nokre år etter sjølve romanen. Kanskje mest for spesielt interesserte, men har ein først tatt seg bryet med å lese boka så er det vel verdt å ta med randbemerkningane også. Kanskje blir ting ein har lurt på undervegs i boka litt klarare då?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet beste for en bok er å bli lest. En bok er skapt av tegn som forteller om andre tegn, som igjen forteller om det som fins og det som er. Uten et øye som leser boken, står den der med tegn som ikke formidler noe.
"Altså har De ikke noe svar på det De spør om?"
"Hadde jeg hatt det, min kjære Adso, så kunne jeg undervist i Paris."
"Har man alltid det rette svaret i Paris?"
"Tvert imot, men de står så klippefast på alle sine feiltolkninger."
Når en forfatter har skrevet verket sitt ferdig, burde han dø. Så fikk han ikke anledning til å klusse ved en tekst på vei til trykning.
(Randbemerkning)
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
født 5. januar 1932 i Alessandria i Italia
En internasjonalt kjent italiensk semiotiker, filosof, forfatter - med sine essayer flittig kommentert den politiske og kulturelle situasjonen i Italia og i resten av verden
Wikipedia
Eco ble i 1998 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste
Siden 1985 har Umberto Eco blitt æret med over 30 æresdoktorgrader fra ulike akademiske institusjoner verden over
Biografi - Bøker oversatt til norsk
Rosens navn, 1984 (Il nome della rosa, 1980) oversatt av Carsten Middelthon.
Randbemerkninger til Rosens navn, 1989, oversatt av Carsten Middelthon.
Foucaults pendel, 1989 (Il pendolo di Foucault, 1988), oversatt av Carsten Middelthon.
Dommedag er nær, 1994, oversatt av Lone Klem.
Seks turer i fortellingenes skoger, 1994, oversatt av Jon Rognlien.
Øya fra dagen før, 1995 (L'isola del giorno prima, 1994), oversatt av Tommy Watz.
Den nye middelalderen, 2000, oversatt av Tommy Watz.
Fire moralske betraktninger, 2000, oversatt av Siri Nergaard.
Skjønnhetens historie", oversatt av Mona Vestli og Steinar Lone.
Baudolino, 2002, (Baudolino), 2000, oversatt av Tor Fotland.
Om litteratur, 2004, oversatt av Birgit Owe Svihus og Kristian Østberg.
Dronning Loanas mystiske flamme, 2005 (La misteriosa fiamma della regina Loana, 2004), oversatt av Birgit Owe Svihus.
Gravlunden i Praha, 2011 (Il cimitero di Praga, 2010), oversatt av Astrid Nordang.