Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Willy Chandran blir født i India på 1930-tallet. Foreldrene hans lever i et bittert ekteskap; de tilhører forskjellige kaster, og Willys far forakter sin kone fordi hun er kasteløs. Willy drar til London hvor han blant annet skriver ei bok. Han mottar et fanbrev fra Ana, en kvinne av blandet afrikansk herkomst, og de blir elskere. Willy blir med Ana til hennes hjemland, en portugisisk koloni, hvor han blir i 18 år.
Omtale fra forlaget
Den nye romanen fra V.S. Naipaul, en stor nålevende forteller og vinner av Nobels litteraturpris 2001. Et halvt liv foregår i India, London og et afrikansk land man må gå ut fra er Mosambik før frigjøringen. Nobelprisvinnerens nyeste roman er en studie i fremmedgjøring og indre eksil. Willie Somerset Chandran drar fra India til England for å studere en gang i 1950-årene. Han er sønn av en brahminer som på Gandhis vis har vendt seg bort fra det materielle livet og giftet seg med en lavkastekvinne. Som ung er Willie flau over farens valg og vil selv opp og fram i verden. Men han møter bare skuffelser i London: Den boka han skriver, blir dårlig mottatt, kjærlighetslivet hans er mislykket, og han føler seg hele tiden som en fremmed. I en periode finner han et slags fristed sammen med den afrikansk-portugisiske Ana i Afrika. Men etter 18 år innser han at han på mange måter likevel har kopiert farens halv-liv. En roman som bekrefter V.S. Naipauls posisjon som en av Englands store forfattere. V.S. Naipaul ble høsten 2001 tildelt Nobels litteraturpris, den litterære verdens fremste utmerkelse.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788205303362
EAN 9788205303362
Omtalt sted London Afrika India
Språk Bokmål
Sider 205
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka "Et halvt liv" omhandler første halvdel av inderen Willie Somerset Chandrans liv. Faren forspilte i sin tid sjansen til en høyere utdannelse og et godt liv grunnet et fåfengt opprør knapt noen la merke til. I stedet for å gifte seg med rektorens datter, slik det var forventet av ham, sluttet han på skolen og giftet seg med en kasteløs kvinne. I det indiske samfunnet var det det samme som å bli en "nobody".
Som sønn av dette etter hvert kjærlighetsløse foreldreparet vokser Willie opp i India på 1930-1950-tallet, uten å ha noen klar idé om hvem eller hva han er. Ute av stand til å finne fotfeste noe sted og nokså skamfull pga. sin lite flatterende familiebakgrunn, reiser han til England for å gå på lærerskole. Ikke fordi han egentlig ønsker å bli lærer, men fordi han jo må gjøre et eller annet mens tiden - dvs. livet - passerer.
Willies møte med London blir temmelig brutalt. Han er på mange måter så kunnskapsløs om verden og den konteksten han befinner seg i at han har store problemer med å forstå det samfunnet han lever i. Kanskje nettopp derfor havner han i svært dårlige miljøer, blant bohemer, prostituerte og andre som lever på siden av samfunnet, og som i stedet for å dra ham opp, drar ham ned i en enda dypere fortvilelse enn den han allerede befinner seg i.
Underveis prøver Willie seg som forfatter, men uten særlig hell. Og da utdannelsen er så godt som fullført, er han ikke det grann nærmere å finne ut av sin egen identitet. Han er fremdeles så fremmedgjort i forhold til det engelske samfunnet og verden for øvrig at et forhold med portugisisk-afrikanske Ana og en flukt til Afrika fremstår som den eneste muligheten han har. For ham er det nemlig umulig å reise tilbake til India, og det er umulig å bli i England. Han overtaler Ana til å ta ham med til den afrikanske kolonien hun kommer fra, og der starter deres 18 år lange samliv - dvs. frem til Willie er 40 år og altså midtveis i livet (derav tittelen "Et halvt liv", som riktignok har en dobbel bunn og antyder et liv som bare leves halveis). Men kommer han noe nærmere svaret om hvem han egentlig er ... ?
Forfatteren Naipaul er av indisk opprinnelse, er britisk og født på Trinidad - Tobago i 1932 (den gangen dette var en britisk koloni). Han fikk Nobels litteraturpris i 2001, dvs. samme året denne romanen utkom. Boka karakteriseres til og med som hans vinnerroman. Dette er den første av hans bøker jeg har lest, og jeg hadde en del forventninger til denne boka nettopp pga. Nobelprisen.
"Et halvt liv" er både en fornøyelig og litt trist bok. Med humor og snert skildres Willie og hans vinglete ferd gjennom livet. Hans kunnskapsløshet om verden rundt ham er glitrende skildret, og gir et godt bilde av hvor veldefinert verden tilsynelatende er for mennesker som tilhører Vestens kultur, men som ikke er like selvsagt for mennesker fra andre kulturer. I alle fall var det nok ikke slik på 1950-tallet, den gangen verden fremdeles var stor og det meste var ukjent for de fleste. Mens Willie kløner seg gjennom livet, ble latteren noen ganger sittende fast i halsen. For Willie er så splittet, så identitetsløs, så fullstendig uten retning i livet at det ble litt trist å lese om ham rett og slett. Boka er godt skrevet, og uten at jeg har hatt tilgang til originalutgaven av boka, antar jeg uten videre at de litterære kvalitetene er godt ivaretatt av oversetteren.
Naipaul skildrer tingene slik de er nokså brutalt, uten å ty til omskrivninger eller forskjønnelser. Det passet i grunnen veldig godt til stemningen i boka, som aldri er i nærheten av å være verken sentimental eller romantiserende. Om jeg ikke ble fra meg av begeistring for boka, likte jeg den. Dette er i alle fall ingen feel-good-bok! Et av høydepunktene i boka er, slik jeg ser det, Willies betraktninger over sin egen søster, som er gift med en tysker og som er blitt en helt annen kvinne enn den forsagte, anonyme jenta han en gang vokste opp med. Hvem ville hun ha vært dersom hun hadde forblitt i India, mest sannsynlig som en ugift kvinne? Og var denne stolte og selvstendige kvinnen virkelig skjult i henne da hun fremdeles bodde i India? Det er i alle fall ingen tvil om at søsteren har funnet sitt ståsted i tilværelsen, mens Willie aldri finner seg selv. Dypest sett er dette en roman om fremmedgjøring, ensomhet og eksistensiell krise. At en forfatter hvis hovedanliggende er å skrive om eksistensielle kriser mottar Nobels litteraturpris, føyer seg sånn sett inn i en lang tradisjon.
"Et halvt liv" fortjener etter mitt skjønn terningkast fem.
Alt i alt er Naipaul en veldig spennende forfatter å bli kjent med! Jeg har allerede skaffet meg en annen bok av ham, og den heter "Et hus til Mr. Biswas" og kom ut i 1961. Den ser jeg frem til å lese!
Tok seg kraftig opp på slutten. Da skulle jeg nesten ønske at den hadde vært et par hundre sider lengre...
En liten roman som tar inn den store verden. I løpet av 200 sider får vi en smak av det indiske kastesystemet og et India rett etter frigjøringen fra britene, av London som en smeltedigel med 60-tallets opprør og en plantasjekoloni i Øst-Afrika der opprøret ulmer. Det oppleves ikke som overfladisk, jeg synes jeg fikk en slags innsikt i alle de tre kontinentene og situasjonene. Vi følger den samme mannen gjennom hans halve liv. Vi kommer ikke dypt inn i hans skjeleliv, men det fremstår likevel som en helstøpt roman. Lettlest, men ikke letttenkt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet hender iblant at man ikke vil rette på seg selv når man forsnakker seg. Man prøver å late som det man sa, var det man mente. Ofte begynner man da å se at det er en viss sannhet i feilen.
Han reiste med båt. Og alt ved reisen – hvor stort hans eget land var, trengselen på havnen, alle båtene som lå der, selvtilliten til folkene om bord – virket så skremmende på ham at han ikke ville snakke, først av ren og skjær frykt, og så, da han oppdaget at tausheten ga ham styrke, av taktiske hensyn. Derfor så han uten å prøve å se og hørte uten å lytte; men senere skulle han oppdage – på samme måte som et menneske etter en sykdom kan huske alt det han bare halvveis la merke til da det hendte – at han hadde lagret opp alle detaljene fra denne utrolige, første reisen.
Vinnere av nobelprisen.
Nobelprisen ble ikke utdelt i 1914, 1918, 1935 og 1940-1943. To personer mottok prisen i 1904, 1917, 1966 og 1974.
Bøker som ble lest før og etter en reise til India i oktober 2012.