Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 1 til 20 av 57 bokomtaler

En interessant bok om narkojegeren Øyvind Olsens liv som har jaktet forbrytere med bruk av ulike metoder. Øyvind Olsen var innkalt som vitne av forsvaret i Eirik Jensen saken, og ga et godt forsvar til en tidligere god kollega.
Her i boka forteller han de ulike grep som måtte benyttes for å få tatt kyniske forbrytere og det å benytte seg av kriminelle som informanter som var alfa og omega om saker skulle oppklares.. Her ble viktige avtaler gjort med ulike personer høyt i justis og politietaten og en del ting ble ordnet raskt for at det skulle bli et vellykket resultat..
Han levde et utsatt liv som mange ganger vel kunne ha gått galt, han hadde pris på sitt hode, og lever den dag i dag med trusler hengende over seg fra sin tid som narkojeger.
En bok fra en mann som har vært med å bekjempe importen av narkotika til bl.a. Norge. Terningkast 5 fortjener boka,

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Du verden, ikke værst at et 30 talls brev kan utgjøre en hel bok. Men så er det ingen hvem som helst heller som skriver glødende kjærlighetsbrev til sin "elskede Brenda".
Det er gripende å lese Nansens lengsel og savn etter å treffe henne igjen, og hans varme og hengivenhet ovenfor henne.
Dessverre er Brendas brev til Nansen brent, men vi får vite en del siden han svarer på flere av hennes kommentarer.
En glede å lese boka, en gripende historie der en får et lite innblikk i den private Fridtjof Nansen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I boka følger vi personer som bor i Paris under 1. verdenskrig. Hovedpersonene er et ektepar, der den unge ektemannen Pierre bidrar til forsvar av landet i skyttergraven i første linje, mens kona Amèlie har ansvar for cafeen og deres unge datter. Egentlig, så bare venter hun på nyheter fra ektemannen.
Spenning og angst for de som er i krigen er det viktigste i historien men også hvordan ulike mennesker reagerer ulikt.
Troyat skriver en troverdig historie, om krigens gru og alle de som venter og venter på nytt fra deres kjære som er i krigen, En god bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En interessant liten bok fra en nobelprisvinner fra Bosnia.
I et fengsel i Konstantinopel kalt "Den forbannede gården" sitter både skyldige og uskyldige mennesker av mange slags nasjonaliteter og religioner.
Det er den kristne munken Petar fra Bosnia som forteller om sitt opphold og sitt møte med noen av sine medfanger.
Ivo Andric er vel mest kjent for romanen "Broen over Drina" og Konsulene som snart er nestebok ut.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Må bare si det med en gang, den boka falt i smak. En litt underlig beretning om en gutt som blir født i en grotte på Sicilia under landgangen i 1943. Han får navnet Candido som sin berømte navnebror Voltaires Candide.
Merkelige og uvanlige hendelser kommer på løpende bånd, for denne lille gutten fremstår ikke helt som andre. Hushjelpen Concetta mener han er "litt treg av seg, en reddhare, han er et lite uhyre, han har noe djevelsk over seg". foreldre og andre er enige.
Etter hvert kommer han i kontakt med en prest som han tilbringer mye tid hos og som blir en del av romanen.
Jeg må si dette er en liten perle av en bok, og jeg vil ikke røpe så mye mer av handlingen.

Foran i boka står det: Med inspirasjon fra Candide har Leonardo Sciascia skrevet en vittig og underfundig roman om troskyldighetens møte med menneskelig dårskap og griskhet

Boka har et nyttig og forklarende etterord på dansk ved Lone Klem.
Les den og du får en god og interessant opplevelse.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Med denne boken tok Bjørneboe et nådeløst oppgjør med landsviksoppgjøret, der han setter et alvorlig problem under debatt, og det klarte han med denne romanen da den kom ut i 1957.

Vi møter en major og hans to barn samt vennen Jan. Da krigen er slutt får dette tøffe konsekvenser for majoren og familien hans, de får hard medfart for sine valg under krigen. Men etter krigen ble de til dels mishandla av rettsvesenet og i fengslet.
Få ville høre, eller var interessert i å høre kritikk om landsvikoppgjøret, og pressen var ganske så ensrettet i sine artikler.
I etterordet skriver Bjørneboe bl.a.
Et siste synspunkt som må nevnes er
at min undersøkelse av
landsvikoppgjørets dokumenter var det
første som vakte min mistanke overfor
norsk rettsvesen
.
Jens Bjørneboe fikk nok av drapstrusler etter utgivelsen, og reiste til Italia.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne pocketboka kom jeg over ved en tilfeldighet, hadde hørt boktittelen før og derfor ble den med meg hjem.
Handlingen foregår i slutten av 1600 tallet i Trondheim. Der blir en liten nyfødt gutt funnet på en trapp av en gatepike som bor sammen med likesinnede i Verkhuset, som det ble kalt. Vi følger denne gutten som heter Adrian framover til han er ungdom.
Her får en et innblikk i den tids mennesker som ikke levde på solsiden, det er nesten som å lese en dokumentar. Koste meg med boka sammen med de menneskene i sine miljøer.
Med humor og alvor tegner forfatteren et usminket bilde av forholdene i denne fortellingen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det må ha vært en spennende reise, ikke minst med tanke på all planleggingen og nitidig lesning av bøker som omhandler Marco Polos reise til Kina, som selvfølgelig måtte til før avreise.
Færøvik skriver: Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden - den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap
Han starter reisen i Venezia med gondoltur og besøker huset, eller stedet der Marco Polo ble født.
Videre går turen over Middelhavet. Landeveien til Kina, med ulike busstyper over fjell og ørkener, gjennom Tyrkias indre, forbi Araratfjellet over de iranske høyslettene og helt ned til Hormus-stredet. Gobiørkenen, innom mongolsk territorium og i så til bestemmelsesstedet Xanadu?
På sin vei møter han ulike typer mennesker, får høre historier og selv minner han oss på mange store og viktige hendelser. Han tar seg også avstikker til andre steder han har sett seg ut.

At han vever fortid og nåtid sammen beriker boka, for de historiske hendelsene passer sammen til de stedene han besøker, om landenes og deres ledere opp gjennom tidene. Her er historie i bøtter og spann fortalt på en spennende og interessant måte.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Meget bra bok og fascinerende lesning om hans reise gjennom Kina på elva Yangzi, verdens tredje lengste elv. Hans reise startet fra "dragens munn" til "dragens hale" som ender opp i Tibet, der han kunne drikke de iskalde dråpene fra isbreen som er en begynnelse på "Kinas pulsåre" og mektige elv.
Han måtte ha flere naturlige avstikkere for å nå fram til det store målet, og her skildrer han historiske personer, mennesker han tidligere har møtt samt nye som har mye å fortelle om dagens Kina. Ikke minst får vi høre fragmenter av tidligere tiders blodige historie og de menneskelige tragedier i kjølvannet av mektige statslederes bestemmelser.
En meget velskrevet bok, lettlest og underholdene bok der han strever seg fram til sitt store mål.
Torbjørn Færøvik er mannen bak flere bøker som det er vel verd å kikke nærmere på. En meget god reiseberetning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Kjærlighet gjør blind" heter det. Her i denne boka til Daudet får en et bevis på at det kan være noe i det. Så blind kan en bli at en ser ikke hva ens ektefelle driver med bak ryggen på en.
Fromont og Risler er kompanjonger, og bor i samme leilighetsbygg i Paris med sine koner.
Når en ung kvinne kommer fra lutfattige kår og gifter seg med en som hun tror har ei lommebok som aldri blir tom, skaper det problemer. Det skaper enda større problemer etterhvert når hun kaster sin øyne på sin manns kompanjong og han forbruker så mye på henne at han må begynne å ta av kassa på fabrikken.
Her er intriger, grådighet og de triste skjebners bok. Handlingene i boka kunne med letthet ha blitt flyttet fra 1800 tallets slutt i dag, altså er temaet like aktuelt i dag på godt og vondt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Søren Røsnes er en ungkar i 70-årene og han er vår mann i denne fortellingen. Det begynner med at han ligger til sengs, tiltaksløs og sulten. Han har brukt og levd av pengene lillebroren Anders etterlot seg. Anders den flinke og arbeidsomme, han som fikk til det meste, men som nå var død. Så der lå Søren og visste ikke hva han skulle finne på for å få mat i huset.
Sulten tvinger han ut av senga og han går til skogs med ei revesaks. Men så skjer det ulykksalige, det er ikke reven han får i saksa, men Kleopatra, geita til naboen.
Søren og flere av hans venner er fattige og ser seg lei på at storbøndene betaler dårlig og synes det er urettferdig at det er slik her på jorden.
Det var så ubillig at det skulle være slik, lodden blev saa ulike fordelt, en kunde iblandt faa en ide om Gud egentlig var saa retfærdig som de vilde ha det til. Ikke for at kritisere, men om de store hadde hat litt mindre, og de små hadde hat lit mere....
Søren får jobb som barkefletter og er en stolt eier av en høy hatt, en flosshatt. En dag drar han og noen andre tilårskomne karer ut på vandring for å protestere mot urettferdigheten, alle med høy hatt. Målet er å få med seg flere på sin ferd, ja tusenvis, der de vandrer oppover mot Birkenes. Søren vil helst ikke være med, han ser i grunnen at dette kan ikke gå bra, men han har liksom så vanskelig for å si nei, han liker helst å være enig med alle. Så legger karene ut på sin ferd, et forunderlig følge.
Å, som jeg har kost meg sammen med Søren og de andre, og jeg har hatt så lyst til å hjelpe han, hjelpe han til å stå for sine fornuftige egentlige meninger.
En herlig bok om mennesker og deres liv fra en svunnen tid i Høvåg. Gabriel Scott hadde sine figurer i nabolaget, men han kamuflerte de slik at en ikke kunne kjenne personene igjen, sies det.

Min bok er fra 1913, det året den kom ut. Det er en slitt gammel heftet bok som nok har vært til glede for de som har eid den, og som vil bli tatt godt vare på av meg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Som ung journalist ble Hotchner kjent med Ernest Hemingway, og traff han for første gang på Cuba i 1948. Det utviklet seg et proffesjonell, og ikke minst et personlig vennskap mellom de helt fram til Hemingways død 2 juli 1961, og det er dette Hochner skriver om i denne boka.
"Frem av boken stiger et varmt, levende menneske, mannen Hemingway, skildret med respekt og ærbødig beundring" skriver bl.a. Ebba Haslund.
Det skal være visst den gjør, det har vært en fornøyelse å lese boka, og Hotchner var en av de som fikk lov til å kalle han "Papa Hemingway.
Hemingway tjenestegjorde som ambulansesjåfør, og ble alvorlig såret ved fronten i Italia under 1. verdenskrig, og han tilbrakte også lengre tid i Spania under borgerkrigen. Han ble også alvorlig kvestet i en flyulykke i Afrika og i en krattbrann. Sine skader slet han med hele livet ut.
Hotchner var med på mange av hans reiser og til hans bosteder bl.a på Cuba og steder i USA og på reiser i Europa. Han ble tatt med på tyrefekting som var en av lidenskapene til Papa, ja de opplevde mye og mangt sammen. Papa var en gavmild og gjestfri, og hadde mange gode venner i mange land. Slutten på livet ble vanskelig for Papa, men her var også Hochner en av de som var nær ham helt fram til hans bortgang.
Han ble tildelt Nobel-prisen i litteratur i 1954 for "Den gamle mannen og havet", men valgte å ikke reise for å hente prisen.
Ble virkelig inspirert til å lese flere av bøkene til Ernest Hemingway.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kan tittelen bli mer skremmende? Bare ordet Svartedauen med undertittelen "en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse" gjør at en kan få frysninger nedover ryggen, og med god grunn. Det var et helvete på jord.
Det er ikke så mange øyevitneberetninger til forløpet, til alle lidelsene, angsten og døden, for de fleste bukket under for pesten. Men noen er det, og andre historier fra de skremmende årene fra 1348 og utover i Europeisk historie.
Det dukket stadig opp epidemier av ulike slag i kjølvannet av den store pesten, og her forteller Ustvedt om den spede begynnelse til å forstå årsaken til Svartedauen "Rotte - loppe - menneske"
og andre mindre, men alvorlige epidemier. Eksperimenter og forsøk som ble fortatt viste at Rattus norvegicus (brun-rotte)ikke overførte pest i samme utstrekning som Rattus rattus(svart-rotte)
Jeg syntes det er en velskrevet bok, her fikk jeg et godt innblikk i katastrofeårene i Europa og i Norge, men også årene etter epidemien.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Boka har undertittelen "En ung manns historie", og her møter vi hovedpersonen Frèdèric som drar til Paris som 18 åring for å studere. Det blir lite skolegang, for han vil heller leve et sorgløst liv blant venner og prøver å innynde seg hos de riktige menneskene. Han mangler dømmekraft og han er på en måte en litt naiv drømmer som er passiv i forhold til å gjøre karriere. Den ene dagen vil han bli forfatter, maler, politiker eller ta seg andre småjobber. Han jakter på lykken og forelsker seg lett og lar seg enkelt rive med i mange situasjoner. Madame Arnoux er den mest sentrale kvinnen i boka og i Frèdèric's liv.

Det er ingen spesiell handling i boka, men vi blir kjent med Frèdèric og noen av vennene hans der de suser rundt på besøk til hverandre og prøver hardt og få innpass og bli venner med de hos Paris-sosieteten som betyr noe. Her kurtiseres det over en lav sko, gift eller ei, de fleste har seg elskere eller elskerinner. I kjølvannet av dette oppstår det ofte sjalusi, og konfliktene murrer i bakgrunnen.
Vi får også et innblikk i oppgjøret mellom det konservative borgerskapet og de revolusjonære arbeidermassene i mai og juni 1948. Med gatekamper og plyndringer.
"Frédéric Moreau. En ung manns historie" er en lang rapport om et helt liv, uten at personene så å si tar noen aktiv del i handlingen. Marcel Proust
En god bok som ble lest med glede.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Går det an å bli så ondskapsfull og egoistisk som fyst Valkovskij? Ja, det gjør det når pengebegjæret blir så stort at det dominerer hele livet til fyrsten, det er til og med godt planlagt hans jakt på mer.
Fortellerstemmen er Vanja, han har som mål å bli forfatter og er uhelbredelig forelsket i Natasja. Men fyst Valkovskij har en sønn, som er en utrolig merkelig skikkelse og han er også forelsket i Natasja. Intriger? Ja, det er det, men ikke i vanlig forstand, her er det; elsker, elsker ikke.
For hele historien utvikler seg varsomt framover og vi treffer også på ei lita jente, Nelly som også blir et midtpunkt i fortellingen.
Ei flott bok, og du verden hvor mange er det ikke som har hatt slikt pengebegjær som denne fyrsten opp gjennom tidene.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Her var flere artige og gode noveller med krimpreg. Til og med en fortelling fra Norge, fra Nordland, og novellen heter "En ferd ned i malstrømmen".
Det var mitt første møte med Poe, og det var slettes ikke noe dårlig valg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

I etterordet av boka står det: "Boka kan leses som en roman, og at den først og fremst er en litterær rekonstruksjon av et liv, bygget på alt tilgjengelig materiale".
I begynnelsen var boka noe "dau" og jeg syntes det ble vel mye Ketil Bjørnstads synsing og meninger om mangt og mye rundt Munch. Mange dialoger, ja alt for mange etter min smak. Det ble som han la ordene i munnen på Munch, at han konstruerte mange dialoger, han lot oss også noen ganger ta del i hans drømmer,tanker osv. Når det blir presentert på den måten blir jeg litt skeptisk og stiller meg undrene til hva forfatteren ønsker med det. For meg ble det "fyllstoff" og jeg var ikke konfortabel med det.
Men som sagt, boka er ikke en biografi, og da kan vel forfatteren få ganske fri tøyler ang. det stoffet han behandler og presenterer leserne.
Boka tok seg veldig opp underveis for da ble det lagt vekt på autentiske brevvekslinger mellom Munch og andre og andre dokumenterte hendelser. Det falt virkelig i smak hos meg og jeg ble engasjert og syntes det ble interessant. Edvard Munch var jo en usedvanlig mann, en som ikke ga opp sin kunst når det stormet som verst, til glede for oss.
Jeg gir boka terningkast fire, og det mest pga begynnelsen som ikke helt falt i smak.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin, født i 1799 og døde etter å ha blitt såret i en duell i 1837.
Han regnes som selve grunnleggeren av russisk litteratur. Denne romanen er skrevet i verseform og oversatt til nynorsk av Olav Rytter i 1966 og som også har skrevet innledningen. Det ble en utfordring å lese og forstå alle setningene, noe jeg må innrømme jeg ikke alltid gjorde.
"Jevgenij Onegin" er hans hovedverk og blir beregnet som et mesterverk i verdenslitteraturen.
Handlingen er typisk russisk og han prøver å gi et realistisk bilde på godt og vond av det miljøet han selv er en del av. Russisk natur og med skiftende årstider og russisk folkelynne. Her er spenning og dramatiske hendelser, bl.a. en duell.
Som sagt en utfordring, men er så kjempeglad at jeg kom over boka og fikk lest et slikt egenartet verk av en forfatter med en fargerik historie.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne boka "Sommeren" - en drøm om en drøm - er en del av en triologi. De andre to heter "Våren" og "Høsten" - en drøm om en drøm.
I denne boka følger vi Finn, han som "ofret" seg for kvinnen han giftet seg med, eller ektet som Scott skriver.
For hun føder et barn som ikke er hans, derfor giftet de seg så skammen hennes ikke skulle bli så stor.
Men han finner ikke roen sammen med de to, han klarer ikke å like og elske barnet. Mye er vanskelig, sev om de har god økonomi og reiser på lange reiser til utlandet, for å komme vekk fra alt, og for at han skal få skrive bøker.
Etterhvert drar de hjem igjen, men hans problemer forsetter, hans indre dramaer vil liksom ingen ende ta.

Det var en følelseladet bok med mange stemningsbilder, om sorger og gleder og ensomhetsfølelse.
Det indre livet er ikke alltid enkelt å tolke, men her har forfatteren tatt et dypdykk i sjelelivet til han som ikke "får det til", han som sliter og er ulykkelig. Og det igjen forplanter seg til hans nærmeste som også lider.
Her er det ikke en komprimert fortelling, heldigvis, for her har Scott tatt seg god tid, slik at leserne virkelig skal forstå hvordan noen kan ha det i livet.
En meget god fortelling som vil sitte lenge, lenge.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Even, som er hovedpersonen i boka blir født inn i fattige kår. Han merker tidlig at han har evner utenom det vanlige, han ser ting og etter hvert får han også helbredende evner i perioder som voksen. Vi er på 1700 tallet en gang, og det er ikke enkelt for Even og hans nærmeste og holde hans tilstand skjult, spesielt for presten og bygdesladder.
Han gjør gode gjerninger i det skjulte men i et lite samfunn går det ikke å holde slike sensasjonelle ting hemmelig, og det får han også merke.
Her er det heldigvis ikke hastverk i fortellingen, men en lun og god bok der Scott skriver så mye mellom linjene, så beskrivende og utdypende som bare han kan.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Sigrid NygaardNorahKirsten LundSol SkipnesVigdis VoldAtmanGodemineSynnøve H HoelKjell MagneKirsti Vettran NederhoelTone SundlandAnita NesssveinBenedicteReadninggirl20TralteDinaJon RyeKenneth Mæhle-SvensenHarald KMargrethe  HaugenLibraritas vTine SundalThomas KlakeggEli HagelunddirtsadirtsaIngerLailaIngerAgathe MolvikSimen "Boktimmy" IngemundsenHilde SGrete AastorpKjartanerlend kongsvollBeathe SolbergHedvigØystein LMaren Hjelle AuneLeseaase