2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vi hører om det overalt: Norske kvinner har plukket opp håndarbeidet igjen, de baker småkaker og dyrker husmorrollen. Sju av ti unge kvinner synes «det hadde vært fint å bli forsørget av en mann», mens et økende antall tar sin ektemanns etternavn. Hva i all verden er det som skjer? Er vi historiens første generasjon som er mer konservative enn våre foreldre? spør Marta Breen. På 1970-tallet kjempet hennes egen mor for barnehageutbygging, økonomisk selvstendighet og selvbestemt abort. For dagens unge kvinner er kampen gått over til å bli en konkurranse i prektighet. Marta Breen bruker humor og egen livshistorie når hun tar for seg par-ferier, porno og rosa tyllkjoler. Heller ikke vår tids barnedyrkelse, overdådige bryllup eller selvhevdende menn går fri. «Marta Breen skriver så det spruter, hun er en utmerket kåsør; lett, vittig og smart.» Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad. «Marta Breens bok er det beste utgangspunkt for en tredje feministisk bølge i Norge. (…) Nettopp når vi trenger det, slår Marta Breen til og gir nytt liv til kampen. Dette er rett dame på rett plass – de rette ordene til rett tid.» Rita Løvseth Sandnes, Prosa. «Marta Breen stiller gode spørsmål. Og hun svarer enda bedre. Det er morsomt. Og lett. (…) Boka får deg til å nikke gjenkjennende. Til å bli forbanna. Og til å le høyt når hun setter ting på spissen.» Anette Os, Fædrelandsvennen ”Godt sett, godt oppsummert, godt skrevet. «Født feminist» lykkes i å være skarp, kritisk og personlig uten å framstå som sutrete – et kunststykke i seg selv.” Gerd Elin Stava Sandve, Dagavisen ”Å lesa Født feminist av Marta Breen gjorde like stort inntrykk på meg som å lesa ”Under det rosa täcket ”av Nina Björk da den kom på 90-talet.” Ingrid Baltzeren, Tidsskriftet Rødt! ”Engasjerende, morsomt og tankevekkende om feminisme.” Mari Nymoen Nilsen, VG ”Breen kikker på samfunnet med et sympatisk og ofte humoristisk skråblikk, og byr på sammensatte, men lette forklaringsmodeller og gode spissformuleringer. Når hun i tillegg blir konfronterende, er hun befriende tydelig.” Tina Åmodt, Klassekampen «Marta Breen skriver så det spruter, hun er en utmerket kåsør; lett, vittig og smart.» Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad. «Marta Breens bok er det beste utgangspunkt for en tredje feministisk bølge i Norge. (…) Nettopp når vi trenger det, slår Marta Breen til og gir nytt liv til kampen. Dette er rett dame på rett plass – de rette ordene til rett tid.» Rita Løvseth Sandnes, Prosa. «Marta Breen stiller gode spørsmål. Og hun svarer enda bedre. Det er morsomt. Og lett. (…) Boka får deg til å nikke gjenkjennende. Til å bli forbanna. Og til å le høyt når hun setter ting på spissen.» Anette Os, Fædrelandsvennen ”Godt sett, godt oppsummert, godt skrevet. «Født feminist» lykkes i å være skarp, kritisk og personlig uten å framstå som sutrete – et kunststykke i seg selv.” Gerd Elin Stava Sandve, Dagavisen ”Å lesa Født feminist av Marta Breen gjorde like stort inntrykk på meg som å lesa ”Under det rosa täcket ”av Nina Björk da den kom på 90-talet.” Ingrid Baltzeren, Tidsskriftet Rødt! ”Engasjerende, morsomt og tankevekkende om feminisme.” Mari Nymoen Nilsen, VG ”Breen kikker på samfunnet med et sympatisk og ofte humoristisk skråblikk, og byr på sammensatte, men lette forklaringsmodeller og gode spissformuleringer. Når hun i tillegg blir konfronterende, er hun befriende tydelig.” Tina Åmodt, Klassekampen
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788205478381
EAN 9788205478381
Språk Bokmål
Sider 223
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er bare så vidt jeg føler meg som kvinne, og langt mindre som feminist, etter å ha lest denne boka. Jeg baker, er opptatt av interiør, limer bilder inn i scrapbooks og barberer bort kroppshår. Jeg er i følge Breen så usolidarisk mot mine medsøstre som jeg kan få blitt. Med denne boka har forfatteren beklageligvis kun oppnådd én ting, nemlig å bekrefte de fordommene folk har mot feminister.
Jeg vokste selv opp med en mor som var medlem av Kvinnefronten. Mye som var igjenkjenbart i denne boka. Jeg håpet at boka ville gi meg noen svar på hvorfor kvinner snakker ned kvinnearbeid og kvinnelige interesser, men det gir boka ingen svar på. Det at mor baker (cupcakes) og at små jenter har en periode de liker rosa, er fortsatt negativt. Boka er lettlest, og Marta Breen sitter med mye kunnskap om feminisme. Selv synes jeg det går litt for mye sport i å sittere for mange kilder, særlig i slutten av boka, uten at forfatteren går i dybden på noe av det. Men alt i alt, en bok verdt å lese.
Mange gode refleksjoner., men jeg savner et internasjonalt perspektiv. Det blir for "norsk".
Martas egen mor, var raddis på 70-tallet, og kjempet for både dette og hint. Faren var aktiv i fagforeninga, og forfatteren var ofte med på møter, demonstrasjoner, og gikk selvsagt i 8. mars-tog. Nå registrerer Breen at dagens kvinner går tilbake til kjøkkenbenken. De baker, syr, lager mat fra bunnen, og strigler heimen Barna blir dyrket som små guder. Var alt moren og medsøstrene kjempet for til ingen nytte?
Boka er full av humor og egne opplevelser fra både barndommen og voksenlivet til Breen. Det er både interessant og innsiktsfullt. De aller fleste av oss kjenner oss igjen i en eller flere av situasjonene som er beskrevet.
Leses som del av #sakprosaseptember under sakprosa om feminisme, og anbefalt av bibliotekar/venn.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI blant kunne jeg ofra mye for å få lov til å drikke meg full på vond hjemmelagd rødvin med engasjerte venninner som vil forandre verden, framfor å drikke grønn te i yogaposisjon med jenter som bare vil forandre kroppen.
Mange bruker fakta og statistikk for å forsøke å tegne opp gamle kart som viser at menn er menn og kvinner er kvinner. Og fakta er fakta, det kan man jo ikke argumentere mot. Men hva oppnår du egentlig ved å komme trekkende med tallene hele tiden? Jo, ved å insistere på å dele kulturlivet inn i "kvinnesmak" og "mannssmak", eller snakke om typiske "kvinneegenskaper" og "mannsegenskaper", vil store grupper av befolkningen til enhver tid føle at de er urettmessig plassert i en bås de ikke hører hjemme i. Jeg vil for eksempel anta at mange menn synes det er ubehagelig når folk terper på statistikker der de faller uheldig ut: "Menn står for 90 prosent av alle voldtekter, 90 prosent av alle drap" og så videre. Og uten at jeg sammenlikner alvorlighetsgrader: På samme måte som en mann ikke vil bli assosiert med en voldtektsmann, vil jeg absolutt ikke ha det på meg at jeg liker Skal vi danse. For det gjør jeg faen meg ikke!
Det er vanskelig å gjennomføre et tradisjonelt ungdomsopprør hvis foreldrene dine selv er opprørere. Hvordan skal du oppnå at noen hever et øyenbryn hvis mamma og pappa er tatoverte anarkister med et avslappet forhold til seksualitet og rusmidler?
Vi er en hel generasjon rammet av akutt hjemlengsel. Stadig oppdager jeg at gamle venninner, som tidligere var opptatt av rock, øl og sosialantropologi, i dag er mer interessert i kakepynt og håndarbeid.
Forskere er bekymret for ungdommens psykiske helse og rapporterer om søvnproblemer og stigende bruk av antidepressiva. Mens ungdommens problem tidligere var kollektiv "fare", er de nå blitt mer individuelle, skriver forskere fra NOVA, seksjon for ungdomsforskning: "Det som særlig kjennetegner bekymringer rundt ungdoms psykiske helse, er at problemene oppfattes som individuelle. Når ungdoms problemer tilhører den enkelte, kan det også være vanskeligere å angripe med velferdsstatens tradisjonelle virkemidler. (...) En gang var fritidsklubben svaret på problemene. I dag trenger ungdom som gruppe kanskje ikke 'et sted å være', men de trenger kan hende et pusterom."
Jo, ved å insistere på å dele inn kulturlivet i "kvinnesmak" og "mannesmak", eller snakke om typsike "kvinneegenskaper" og "manneegenskaper", vil store grupper av befolkningen til enhver tid føle at de urettmessig blir plassert i en bås de ikke hører hjemme i.
Hvorfor vil ikke menn lese bøkene vi skriver, høre på musikken vår eller se filmene vi lager? Hvorfor er de ikke interessert i oss? Jeg forstår det bare ikke.
I 2012 gjennomførte svensk fjernsyn en undersøkelse i de største kleskjedenes barneavdelinger, som viste at nærmest samtlige jentebukser er mye trangere enn guttenes. Selv om det er ubetydelige forskjeller på kroppen til gutter og jenter før fylte tolv, er jentebuksene mellom to og ti centimeter trangere i livet.
De små jentekroppene tvinges inn i klær som kan kjennes for trange å leke, klatre og løpe i. Jentene får dermed indirekte beskjed om at kroppene deres er for store, ettersom buksene strammer både her og der.
Nærmest daglig registrerer jeg lignende nedslående nyheter på vegne av jenters kropp og selvbilde.
Som når Statistisk sentralbyrå rapporterer at hele 15 prosent av 17-årige jenter i Oslo nå er undervektige. Stadig flere utvikler såkalt ortoreksi, det vil si en ekstrem fiksering på sunn mat.
Bøker som handler om feminisme,kan være faglitteratur og skjønnlitteratur.