" ... Vi tar lunsj på Schrøder."
"Restaurant Schrøder? Har de egentlig ... eh, lunsj?"
"De har karbonadesmørbrød. Og plass."

"Han døde for tidlig," sa sjefen for Voldsavsnittet, Gunnar Hagen.
"Bare litt for tidlig," sa leder for Krimteknisk avdeling, Beate Lønn.
"Måtte han brenne lenge og inderlig," sa den rødhårede krimteknikeren i den semskede skinnjakka med rysjer, Bjørn Holm.
"Som psykolog diagnostiserer jeg dere herved som ute av kontakt med deres egne følelser," sa Ståle Aune og hevet ølglasset.
"Takk, doktor, men diagnosen er politi," sa Hagen.

"Sir?" said Jeeves, kind of manifesting himself. One of the rummy things about Jeeves is that, unless you watch like a hawk, you very seldom see him come into a room. He's like one of those weird chappies in India who dissolve themselves into thin air and nip through space in a sort of disembodied way and assemble the parts again just where they want them.

(Leave it to Jeeves)

"No offence, simply business. I'm not saying anything, mind you, but there's one thing that seems kind of funny to me. This gentleman here says his name's Mr. Bickersteth, as I understand it. Well, if you're the Duke of Chiswick, why isn't he Lord Percy Something? I've read English novels, and I know all about it."

(Jeeves and the Hard-Boiled Egg)

De barn hun fødte til verden og deres barn igjen, ville fra første stund kunne si det hun aldri maktet:
Her hjemme i Amerika - Der borte i Sverige.

Det var ikke alltid så lett for folk å venne seg til smaken på whisky, så en hadde ikke annet å gjøre enn å øve deg opp.

-- Nei, det blir nok aldri til at jeg tar land.
-- Hva er det du sier, guttunge? Vil du ikke ta land, så du kan komme til å rå deg selv en gang?
-- Rå meg selv? Det er akkurat det jeg vil!

Ikke tale om at de har sjel. I det ligner de mennesker.

Deres G. B. Shaw

På en interpellasjon fra et medlem av Underhuset, Mr. J. Leedse, svarte i dag Sir Samuel Mandeville, at Hans Majestets regjering hadde steng Suez-kanalen for enhver transport av salamandrer. Videre ville den ikke tillate at en eneste salamander fikk beskjeftigelse på kysten eller innenfor de britiske øyers territorialgrense. Årsaken til denne forholdsregel, erklærte Sir Samuel, er på den ene side de britiske kysters sikkerhet, og på den annen side ennå gjeldende gamle lover og avtaler om bekjempelse av slavehandel.
På spørsmål fra parlamentsmedlemmet Mr. B. Russel, meddelte Sir Samuel at dette vedtak selvfølgelig ikke gjaldt britiske dominions og kolonier.

Og jeg tenker på kameraten min som jeg nettopp har besøkt, han vil bli skolelærer. Fy pokker, han må ha fått mark i maven, og vi som bestandig har snakket om å reise til sjøs sammen. Jeg har plutselig mistet all aktelse for ham.

Et selskap sitter rett ved oss. De har alt mulig på bordet og drikker champagne. De minner om krigsjobbere.

Å støte på en hitchhiker her ute er like vanlig som å møte en mygg med ryggsekk på ryggen og rakksokker på beina.

... de ble gummitappere, gummislaver. Deres rolle i den store gummiboom'en var å tappe trærnes saft, røyke safta over bålet, bringe gummiklumpene ned til nærmeste havn, - og så dø som det falt seg. Og det falt seg slik at de døde av nesten alt mulig. Blant de flokkene av nordestinos som i sitt eksodus kom til Amazonia og Acre, døde også en halv million av malaria og beriberi, kopper, tyfus, dysenteri, vattersott, gul feber og parasittsykdommer. Eller av sult, rett og slett.

Jonas Petter mente at myggen var farligere og villere enn indianerne, som de forresten ikke hadde sett noe til ennå. Ingen menneskeetere og hedninger i hele verden kunne være tørstere på kristen manns blod enn disse sugende udyrene som stakk som om de skulle hatt lange spyd i kjeften.

Jo, amerikanerne var djerve folk, sa tolken. Helst tok de seg til slikt som var så vågsomt at de kunne sette livet på spill. Noe annet ville de ikke gjerne stelle med. Så på sitt vis var de late, de med.

"You man come 'lone?"

Again I answered, "Yes."

"I don't believe that. You had other mans, and you eat 'em."

(Chapter XII)

"How long has it been calm about here?" roared the captain of the Java, as I came within hail of him. "Dunno, cap'n," I shouted back as loud as I could bawl. "I haven't been here long."

(Chapter III)

Han tok en ny slurk av den bitre drikken. Det smakte faktisk enda verre enn forrige gang, om det var mulig. Han kjente en liten boble av kvalme.
"Det er bjerkebarken du smaker nå. Bra for fordøyelsen."
"Det smaker godt."
"Nei, det gjør det ikke. Men det gjør nytten. Renser opp som en hvit tornado."

Det var rart, tenkte Grey, Hele dette konseptet med tid. Han tenkte seg det som noe, men det var noe annet. Det var ingen linje, men en sirkel. Og ikke det heller; det var en sirkel som besto av sirkler, hver av dem lå over de andre, slik at hvert øyeblikk lå like ved alle andre øyeblikk, og alt på én gang. Og visste man dette, var det ikke mulig å la være å vite det. Sånn som nå, da han kunne se hendelser som var i ferd med å utfolde seg som om de allerede var skjedd, for på en måte var de det.

Nei, ærede jury, andre får bare ha sine Hamleter, vi russere har nok med våre Karamasover!