Robert forsikret at både kameraten og han selv alltid hadde likt og nærmest elsket meksikanske muldyr høyest av alle dyr i verden. Hjemme i deres fedreland fantes det ikke muldyr, men de hadde alltid utmalt seg hvor festlig det måtte være å få kjøre og passe og fôre og stelle slike kloke dyr. Det var nærmest av den grunn at de hadde utvandret til Amerika.

Øret tvinger ham til å lytte til alle dets lyder. Det forteller for ham, det gjengir alt det har oppfanget og gjemt på: Det er menneskestemmer og dyrelåter, det er latter og jammerskrik, det er lyder av glede og smerte og sorg, det er hans egne ord og andres, det er kameraten Arvid og hans stemme, det er ord og skrik og eder av menn hvis navn han ikke kjenner. Det er knirking av vognhjul i ørkensand, det er knegging av hester og brøl av stuter, det er rauting av kuer og skryting av muldyr. Det er sand som driver og regn som faller, det er de store flodenes rislende vanne, det er vindens vingeslag over præriens bøffelgress. Det er ekkoet av skudd og hundeglam, av muldyrdrivernes tilrop, av stemmer som tretter, av berusede menns pjatt, av stemmer i feberdelirier, av varselrop i farer, av naturkreftenes spill og alle former for menneskeveseners skrik og latter og utbrudd og hørlig larm og lyder.

-- Ilden skal komme til å brenne, ropte jeg plutselig med høy røst. -- Dens hete og rensende flammer skal reise seg mot himmelen og ikke slukkes før hver vantro faller på kne og bekjenner at Gud er Herren.

På et dunkelt sted i min livshistorie ble mitt minne revet over og stykket opp i en rekke blodige trevler.

"Så dere er ... De røde?" spurte han forsiktig.
"Vi, bror, er kommunister. Revolusjonære!" sa Bansaj stolt.
"Fra Den røde linjen?" Artjom sto på sitt.
"Nei, selvsagt ikke," svarte Bansaj liksom litt usikkert og la kjapt til: "Dette kan kamerat kommissæren forklare for deg, det er han som er ideologiansvarlig her."

Vi tilintetgjorde himmel og helvete i ett sveip. Og nå må vi leve i en underlig verden, der sjelen etter døden må bli på nøyaktig samme sted. Forstår du meg? Du dør, men din forpinte sjel gjenfødes ikke mer, og siden det ikke finnes noe paradis mer, finner den ikke fred og hvile. Den er dømt til å bli hvor den levde hele sitt liv - i metroen.

"Confound it!" I cried; "I'm a fool! What business have I here? I'm not
coming, Cavor. The thing's too risky. I'm getting out."

"You can't," he said.

"Can't! We'll soon see about that!"

He made no answer for ten seconds. "It's too late for us to quarrel now,
Bedford," he said. "That little jerk was the start. Already we are flying
as swiftly as a bullet up into the gulf of space."

(Chapter 4)

"I suppose no one," he said, "is absolutely averse to enormous wealth. ..."

(Chapter 1)

I USA har Det nye høgre og Tea Party-rørsla hatt ubegripeleg framgang blant fattigfolk som har alt å tapa, materielt sett, nettopp på politikken til Det nye høgre.

Som kjent fall Berlinmuren vestover, i hovudet på mange venstreintellektuelle, som sidan har rava rundt i omtåka tilstand.

Ananias Johannesson er brun i huda. Som om mykje av den gamle, mørke krafta frå stein og mold framleis lever i han. Han ser ung ut, lett i kroppen. Men kan ikkje vere ein dag yngre enn 90.

Døden har ingen slutt. Men overalt byrjar han.

Innmaten var tatt ut av slaktet. Sterkodders veldige buk åpnet seg rengjort og tømt. Karl Oskar hadde fått i stand et varmt, beskyttende rom til sin sønn.

Gud hadde ikke noe sted gitt noe påbud om lønn til prester, fortsatte pastor Erland Tørner. Om det var det ingenting foreskrevet i Bibelen. Og Jesus lovte ikke apostlene sine noen lønn da han sendte dem ut for å forkynne evangeliet for all verdens folkeslag. Apostlene levde i den største nødtørftighet, ved sine henders arbeid og av hva medmennesker gav dem. Jesus opprettet ingen prestekall eller bispeembeter for dem. Han innsatte ingen stiftsøvrighet, opprettet ingen prestegårdsjord. Embeter for evangeliets forkynnere kom til langt etter hans tid på jorden, etterat de som satt med makten, hadde overtatt og forfalsket hans lære. Vår tids største hindring for kristendommens utbredelse i verden var de statslønnede presteembetene.

HELMER
Nora, hvor du er urimelig og utaknemmelig! Har du ikke været lykkelig her?

NORA
Nej, det har jeg aldrig været. Jeg trode det; men jeg har aldri været det.

HELMER
Ikke - ikke lykkelig!

NORA
Nej; bare lystig.Og du har altid været så snil imod mig. Men vort hjem har ikke været andet end en legestue. Her har jeg været din dukkehustru, ligesom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og børnene, de har igen været mine dukker. Jeg syntes, det var fornøjeligt, når du tog og legte med mig, ligesom de syntes det var fornøjeligt, når jeg tog og legte med dem. Det har været vort ægteskab, Torvald.

KROGSTAD
Lovene spørger ikke om bevæggrunde.

NORA
Da må det være nogen meget dårlige love.

Finally, he can se me for who I really am. Violent. Distrustful. Manipulative. Deadly.
And I hate him for it.

"Good shot," says Gale.
"I wasn't even aiming for that one," I mutter.

The men were terrible, in the bloody-minded anger with which they looked from windows, caught up what arms they had, and came pouring down into the streets; but, the women were a sight to chill the boldest. From such household occupations as their bare poverty yielded, from their children, from their aged and their sick crouching on the bare ground famished and naked, they ran out with streaming hair, urging one another, and themselves, to madness with the wildest cries and actions.

(Book 2, Chapter XXII)

Feelings! I have no time for them, no chance of them. I pass my whole life, miss, in turning an immense pecuniary Mangle.

(Book 1, Chapter IV)