2017
Forlag Den norske bokklubben
Utgivelsesår 1972
Format Innbundet
ISBN13 9788252504330
Språk Norsk
Sider 460
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi er i Italia, på Po-sletta, ikkje så lenge etter siste verdskrigen. I ein liten landsby held presten don Camillo til. Han er ein storvaksen og bråsint mann, men med stort hjarte for soknebarna sine. Kanskje med unntak av medlemmene i kommunistpartiet. Neidå, han elskar dei også, men han skulle gjerne sett at dei vende seg vekk frå den gudlause kommunismen. Og det er kommunistpartiet som har makta i landsbyen, der borgarmeisteren Peppone og presten stendig er i klammeri med einannan.
Boka er ei samling korte historier frå landsbyen, og dei fleste er ganske humoristiske. Både Peppone og don Camillo vil det beste for landsbyen og innbyggarane der, men ender ofte opp med anten å motarbeide einannan eller å konkurrere om å vinne innbyggarane over på sin side. Don Camillo gjeng ganske ofte over streken, men Jesus på krusifikset i kyrkja let han ikkje sleppe unna når han har synda. Samtalane mellom presten og Jesus er mellom høgdepunkta i boka.
Forfattaren skreiv, i følge wikipedia, 347 historier om don Camillo, som kom ut i italienske vekeblad og seinare blei samla i 8 bøker. I denne utgåva frå bokklubben er det 62 stykker. Der er ingen informasjon om kva for ein av dei italienske utgåvene som er omsatt her, men sidan det er opplyst at original opphavsrett til historiene er frå 1948 og 1953 må det vere rimeleg å tru at det dreier seg om Mondo Piccolo: Don Camillo og Mondo Piccolo: Don Camillo e il suo gregge som kom ut i høvesvis 1948 og 1953. Det kunne vere moro å vite om det er heile bøkene som er omsett, eller om det er eit utval.
Uansett, dette var eit strålande knippe med historier, det var latter, tårer og ettertanke. Terningkast 6, eg var aldri i tvil.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"God kveld."
"Hva gjør De her?" spurte skogvokteren.
"Plukker sopp."
"Med børse?"
"Den ene måten kan være like bra som den andre."
Arbeidet var ordentlig utført av folk som kunne sitt fag, men naturligvis hadde de ikke kunnet la være å blande politikk i det og hadde hengt opp en stor plakat på tårnet hvor det sto: Dette offentlige arbeidet er IKKE finansiert av Marshall-hjelpen.
"Jeg er ikke videre fornøyd med deg, don Camillo," sa Den Korsfestede. "Den gamle mannen og Peppone og hans venner oppførte seg meget bedre enn du gjorde."
"Men hvis jeg ikke hadde rusket opp i sakene litt, ville det ikke ha kommet noe ut av det," innvendte don Camillo svakt.
"Det hjelper lite. Selv om det kommer noe godt ut av det onde du gjør, er du ansvarlig overfor Gud for hva du har gjort. Hvis du ikke forstår det, så har du misforstått Guds ord fullstendig."
"Gud vil tilgi meg," mumlet don Camillo og bøyde sitt hode.
"Nei, don Camillo, for når du tenker på alt det gode som din synd har utrettet for de fattige, kommer du aldri til å angre oppriktig."
Don Camillo slo ut med armene og var meget bedrøvet, for han visste at Kristus hadde rett.
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.