Bokelskere.no

"Jeg er ikke videre fornøyd med deg, don Camillo," sa Den Korsfestede. "Den gamle mannen og Peppone og hans venner oppførte seg meget bedre enn du gjorde."
"Men hvis jeg ikke hadde rusket opp i sakene litt, ville det ikke ha kommet noe ut av det," innvendte don Camillo svakt.
"Det hjelper lite. Selv om det kommer noe godt ut av det onde du gjør, er du ansvarlig overfor Gud for hva du har gjort. Hvis du ikke forstår det, så har du misforstått Guds ord fullstendig."
"Gud vil tilgi meg," mumlet don Camillo og bøyde sitt hode.
"Nei, don Camillo, for når du tenker på alt det gode som din synd har utrettet for de fattige, kommer du aldri til å angre oppriktig."
Don Camillo slo ut med armene og var meget bedrøvet, for han visste at Kristus hadde rett.

Arbeidet var ordentlig utført av folk som kunne sitt fag, men naturligvis hadde de ikke kunnet la være å blande politikk i det og hadde hengt opp en stor plakat på tårnet hvor det sto: Dette offentlige arbeidet er IKKE finansiert av Marshall-hjelpen.

"God kveld."
"Hva gjør De her?" spurte skogvokteren.
"Plukker sopp."
"Med børse?"
"Den ene måten kan være like bra som den andre."