Selv om dette er en roman som har vunnet Rivertonprisen (2017) er det ingen kriminalroman i vanlig forstand. Selv vil jeg heller kalle den en krigsroman. Her opptrer noen autentiske personer i biroller samt noen begivenheter hentet fra virkeligheten (som tysk rakett- og våpenutvikling i Peenemünde). Til tider kan innholdet virke litt forvirrende med spioner og kontraspioner, agenter og dobbeltagenter. Hvem er egentlig hva?
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Den sentrale personen (og helten) i boka er nordmannen Henry storm. Da vil møter ham første gang er han med i krigen på østfronten, stasjonert i Sibir. Beveggrunnene hans til dette er først og fremst at han ønsker å bekjempe bolsjevismen. Henry kommer fra en familie med tydelige nazisympatier. Før krigen var Henry i flere år student ved en teknisk høyskole i Berlin. Mens han er i Russland, skjer det noe med ham. Han er vitne til tyskernes umenneskelige behandling av krigsfanger. Etter en heltemodig aksjon der han uskadeliggjør en krypskytter, blir han tildelt jernkorset. Samtidig skyter han seg selv i skulderen og blir innlagt på lasarett. Her hører han ryktene om et tysk vidundervåpen som vil kunne avgjøre krigen. Henry blir nysgjerrig. Hjemme i Norge oppsøker han gamlekjæresten sin, jusstudenten Astrid. Hun som tidligere ikke var særlig politisk interessert, har nå sluttet seg til motstandsbevegelse og har ikke ønske om å gjenoppta forholdet til Henry. <noen venner av faren hans hjelper ham til å gjenoppta studiene i Berlin. Da Henry sier ja til dette, er det på egne premisser. Like etter at Henry har reist. Blir Astrid tatt av Gestapo. I frykt for de kommende forhørene og torturen som kan få henne til å angi andre, velger hun å ta sitt eget liv på cella. Da opplysningen om Astrids skjebne når Henry. Blir han forferdet og enda mer oppsatt på å kjempe for de alliertes sak. Før krigen hadde Henry studert rakett-teknologi (gjennomført med fremragende resultater). Som utlending blir han nektet å fortsette med dette. Han blir isteden plassert på et annet fakultet med fag som han nå har minimale interesser for.
Et par andre personer i Berlin spiller også en sentral rolle i boka. Det gjelder først og fremst SS-mannen Werner Sorge. Da vi først møter ham, har han fått i oppgave å avsløre en dobbeltagent med kallenavnet Griffen. Denne personen må ha skaffet seg store kunnskaper om tysk rakettforskning som han så lekker videre til de allierte i London. Sorge får nå i oppdrag forhindre alt tilløp til spionasje mot nazistenes rakettprogram. Samtidig blir han forfremmet til major. Med seg som partner får Sorge gestapomannen Friedrich og oppdraget deres får navnet Wolfsangel, ulvefellen. Noe av det første Sorge gjør, er å ta hånd om den polske agenten Beatrice agenten Beatrice Skarbek. Han kniper henne under overlevering av materiale I stedet for å arrestere henne vil han bruke henne til eget formål., som en kontraspion. Sorge får taket på henne fordi hun har en femårig sønn. Bare hvis hun samarbeider med ham, vil hun kunne få tilbake Gregorz. Men nå er spørsmålet hvem kan skjule seg bak navnet Griffen? Sorge og Friedrich mistenker først og fremst noen av professorene ved den tekniske høyskolen i Berlin. De gjør grundige undersøkelser av bakgrunnen til de mistenkte uten å komme helt til bunns
Dagen før en ny rakettoppskyting fra Peneemünde er der. Henry vil dra dit for å se og framfor alt fotografere raketten. Som tidligere seiler (med medalje fra OG LIGNENDE 1936) ønsker han å ta sjøveien for å komme så nær oppskytings-feltet som mulig. Men det er ikke lett På en dag som denne er det strenge restriksjoner på hvor folk kan bevege seg på sjøen. Det ender med at han sniker sg ned til brygga sent på kvelden og tyvlåner en liten seilbåt.. Men han blir oppdaget av den unge jenta som har oppsynet med båtene Hun truer ham med en revolver, og han ser ingen annen råd enn å drepe henne. Senere senker han liket ute på sjøen. Nazistenes rakettoppskyting er vellykket. (Den første raketten i historien som har brutt lydmuren, i følge Werner von Braun). Henry får tatt verdifulle bilder. Disse gjemmer han sammen med kameraet nedpakket i et syltetøyglass. Men hvordan skal ha få sendt dem videre?
Samtidig er Sorge på jakt etter Henry. Da liket av den drepte jenta blir funnet langt ute på sjøen, blir det satt i gang en etterforskning. En liten papirbit inne i klærne hennes, leder dem til et vertshus som både Henry og jenta var innom kvelden før. Noen svenske sjøfolk kan fortelle mer, og snart er Sorge overbevist om at Henry har vært på Peenemünde i ulovlig ærend. Nå vil Sorge bruke Beatrice for å få et ordentlig tak på Henry. De to blir ført sammen, men det går ikke akkurat som Sorge har planlagt. Det oppstår et kjærlighetsforhold mellom Henry og Beatrice, til tross for at de ikke stoler helt på hverandre. Begge planlegger å komme seg vekk fra Tyskland, men Beatrice må vente til hun får sønnen tilbake. Det blir til at Henry må dra alene sjøveien nordover mot Sverige. Men lenge før han kommer fram til kysten, oppstår en mengde komplikasjoner. Han møter folk han må lure, eventuelt tvinge for å komme seg videre. Han tyvlåner biler, slår ned folk og hele tiden må han passe på å legge ut feilinformasjon om planene sine. Til slutt ender han opp i en liten jolle ute på sjøen. Det er uvær, båten velter. Henry blir plukket opp av en dansk båt som skal til Bornholm, men Henry tør ikke følge med dit., så han fortsetter i jollen. Hele tiden har han Sorge og folkene hans i hælene, og de kommer nærmere og nærmere.. Også svenskekysten er nå svært nær. Et tysk marinefartøy dukker opp foran ham, akkurat idet han blir innhentet av en snellbåt med tyskerne. Henry kaster seg i vannet og svømmer de siste hundre meterne bort til kystvaktskipet med de svenske offiserene som er snare med å påpeke at dette er svensk territorial farvann. Det første Henry gjør etter at han har kommet i sikkerhet, er å holde fram sekken med den dyrebare marmeladekrukken.
Framtil nå har den nevnte handlingen vært lagt til året 1942, men også noen få kapitler som foregår to år senere (da krigslykken har snudd seg for Tyskland) er med, plassert i starten, midt inni og på slutten av boka. Beatrice, under dekknavnet Cassandra er blitt sendt til Tyskland hvor hun skal kartlegge områdene som er blitt truffet av de tyske rakettene. Men det er gjerne desinformasjon hun sender tilbake. Bilder av kratre som er tatt på et helt annet sted. Beatrices sønn, Gregorz, har nå blitt flyttet til et lebensborn-barnehjem i Norge. Ved å utgi seg for å være hans far får Henry anledning til å ta med seg gutten til London, og der gjenforenes de alle tre.
Boka er til tider ganske spennende, særlig er Henrys flukt mot Sverige fortalt på en svært nervepirrende måte. Boka inneholder også kapitler med mer saklig informasjon som er noe tyngre å lese. Den er i tillegg forsynt med liste over ordforklaringer samt forslag til en utstrakt bakgrunnlesing.