Nowadays people know the price of everything, and the value of nothing.

Det finnes hufser og politier. Og avgrunner som man kan dette ned i. Man kan fryse i hjel og eksplodere og falle i vannet og sette ben i halsen og en masse andre ting. Det er farlig ute i den store verden. Der er det ingen som kjenner en og vet hva man liker og hva man er redd for.

"Hvor glad er du i meg?" "Min kjærlighet er like stor som havet og alle dets fisker. Like stor som himmelen og alle dens fugler. Like stor som jorden og alle dens trær." "Hva med universet og alle planetene? Du glemte den biten." "Jeg har ikke kommet til det ennå. Vær tolmodig," sa han og pattet på pipen. Han blåste ut røyk: "Og min kjærlighet til deg er større enn universet og alle dets planeter."

... det sies at det er tre former for død. Den første er fattigdom. Den andre er alderdom. Den tredje er den egentlige død. Hvilken av disse kan vår død sammenlignes med? Jeg vet ikke. Gud ser det bedre. Men jeg dør av sult, sa Sjepa med bøyd hode og fortrakk sine opphovnede lepper til et smil. Den kalde snøstormen grep fatt i de triste ordene og førte dem av sted.

Det skjer fine ting i hodet når jeg drikker vin.

Det onde forblir aldri ustraffet. Mennesker som har hjertet fylt av hat, er dømt til ulykker i begge verdener.

Fordelen med ham var at han aldri sa noe med mindre du stilte han et spørsmål. Jeg stilte ham adri spørsmål.

Astrid

Barn er tvunget til å bygge sin verden basert på slike ufullstendige opplysninger. Andre mennesker tar avgjørelser for dem, og bare smuler av begrunnelsen blir noen gang oppgitt. Som barn lever vi i en verden bygd av usammenhengende fragmenter. Prosessen med å utbrodere og fylle inn hullene er ubevisst, tror jeg. Og kanskje den fortsetter hele livet.

Eg kan ikkje vente slik

Eg kan ikkje berre vente

Livet er berre venting

så gjer det vondt

så er ventinga over

Deres barn er ikke deres barn. De er Livets sønner og døtre med egne lengsler. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke. Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker. For de har egne tanker. Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler. For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.

En ting hadde jeg forstått da jeg jobbet på den første institusjonen. Livet var ikke moderne. Alle avvik, alle deformiteter, alle vanskapninger, all åndssløvhet, all galskap, alle skader, alle stkdommer fantes fortsatt, de var like nærværende som de hadde vært det i middelalderen, men vi hadde skjult det, vi hadde satt dem ut i enorme hus i skogen, ordet egne leirer for dem, holdt dem konsekvent ute av syne, slik at man fikk inntrykk at verden var sunn og frisk, at det var det som var verden og livet, men slik var det ikke, livet var også groteskt og forvridd, sykt og skakt, uverdig og fornedret. Menneskeslekten var full av tullinger, idioter, vanskapninger, enten de var født slik eller ble slik, men de var ikke lenger ute på gaten, løp ikke lenger og plaget vettet av folk, men befant seg i kulturens skygge, eller natt. Det var en sannhet. Slangens liv der i akvariet var en annen sannhet. En gang fantes det ingen skapninger med øyne på jorden. Så utviklet øynene seg.

Kirken og horehuset ankom samtidig til det Fjerne Vesten. Og begge ville blitt skrekkslagne ved tanken på at de var to forskjellige sider av samme fenomen.

Hva vil dere at vi skal gjøre? (Til Vesten) (utdrag)

Vi ble kalt Asias syke mann, vi ble kalt den gule fare. Når vi spås å bli den neste supermakten, kalles vi Kina-trusselen.

Da våre dører var stengte, smuglet dere inn opium for å åpne markeder. Når vi omfavner frihandel, beskylder dere oss for å ta jobbene deres.

Da vi prøvde kommunisme, hatet dere oss fordi vi var kommunister. Når vi omfavner kapitalismen, hater dere oss fordi vi er kapitalister.

Da vi ble en milliard mennesker, sa dere at vi ødela planeten. Da vi prøvde å begrense antallet mennesker her, beskyldte dere oss for å bryte menneskerettighetene.

Når vi bygger vår industri, beskylder dere oss for forurensning. Når vi lager forbruksvarer til dere, beskylder dere oss for global oppvarming.

Nok er nok. Nok dobbeltmoral for denne ene verden.

• jeg ville at du skulle se hva det er å være virkelig modig - i stedet for å tenke at mot, det er en mann med et gevær i hånden. Det er når du vet at du er slått ut før du begynner, men allikevel begynner, og gjennomfører det uansett hva som skjer.

Verden er ikke som den var. Nå tar det for eksempel lenger tid å leve.

"De er vel også sånn," sa hun, og så spurte hun impulsivt om hun kunne få lese meg i hånden. Jeg rakte henne den ene, jeg husker ikke hvilken, men det var den andre hun ville ha. Hun gransket den en stund, så smilte hun og sa: "Var det ikke det jeg tenkte, De skulle vært død for lenge siden."