2023
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Gunnar Barbarotti er tilbake med sin siste sak. I august 2007 setter Arnold Morinder seg på mopeden for å kjøre til bensinstasjonen og kjøpe en avis. Siden er det ingen som har sett ham. De fleste mistenker at han er utsatt for en forbrytelse fordi hans samboer, Ellen Bjarnebo, tidligere er dømt for mord og har sittet 17 år i fengsel. Men Morinder forblir borte, og så lenge han ikke blir funnet, står etterforskningen i stampe. Gunnar Barbarotti har vært i permisjon siden han mistet sin kone. Da han kommer tilbake på jobb, blir han satt på den gamle forsvinningssaken. Det handler om en politimann som prøver å overleve sin dype sorg, og om en kvinne som har lært å leve med sin. Det handler også om to gamle politisaker som kunne ha vært håndtert bedre, og en reise gjennom Sverige for å oppklare en såkalt «cold case». Dette er den femte og siste boken om politimannen Gunnar Barbarotti fra Kymlinge. Det er samtidig den første og eneste boken om Ellen Bjarnebo, kjent som «Slakteren fra Lille Burma».
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788205444317
EAN 9788205444317
Serie Gunnar Barbarotti (5)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 388
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det var med stor forventning eg lasta ned lydfila med den nye og avsluttande boka i Barbarotti-serien. Ein forventar alltid ei stor leseoppleving når ein startar på ei ny Håkan Nesser-bok. Nesser skriv betre enn dei fleste, han skildrar både folk og kjensler på ein spesielt innlevande og truverdig måte.
Dei fyrste sidene i Håkan Nessers nye kriminalroman De sørgende skildrar den morgonen då alt vert endra for politiinspektør Gunnar Barbarotti. Han vaknar attmed si kjære Marianne, som ligg der - kald, stille og død. Barbarotti vert slått ut av sorg. Samstundes har han ansvaret for dei fem borna deira, - og han veit at livet trass alt må gå vidare. Den djupe sorga og sorgarbeidet går som ein raud tråd gjennom boka. Handlinga er meir filosofisk og melankolsk enn dei føregåande bøkene i serien.
Når Barbarotti vender tilbake til arbeidet sitt, vert han tildelt ei gammal sak, ei cold case. Barbarotti ser på saka meir som arbeidsutprøving enn skikkeleg politiarbeid, men saka viser seg å vera utfordrande - og samstundes opplever han at han er på rett veg m.o.t. den personlege sorga han lever med.
I likskap med den forrige boka i serien, De ensomme, er De sørgende ei lågmælt krimbok. Språket er sirlig, med ein del gamaldagse ord og uttrykk, - eg reknar med at dette ikkje er oversetjaren sitt språk, men forfattaren sitt. Boka er elles lettlest og skriven i eit "godmodig" tonefall og den milde ironien og humoren er (som alltid i Nessers bøker) til stades. Personane i boka er livfulle og truverdige. Det gjeld alle, også bipersonane. Samtalane mellom dei ulike karakterane kjennest difor òg ekte.
I vid forstand handlar boka om rett og feil, moral og umoral, men fyrst og fremst er De sørgende ei fantastisk bra bok om sorg. Om korleis leva vidare i sorg og med sorg. Om korleis leva vidare gjennom sorga og trass i sorga. Det er òg ei gripande bok om venskap og kjærleik.
Ivar Nergaard som opplesar av boka vart prikken over i-en som gjorde dette til ei glitrande leseoppleving. Herrane Nesser, Barbarotti og Nergaard er ein uslåeleg kombinasjon.
Les heile omtalen på bloggen min
takk Nesser! glimrende, synes jeg. Barbarotti er yndlingspolitimannen min . synd dette er siste boka om han
Herlig bok om Barbarotti! Jeg har ikke lest alle bøkene om Barbarotti, men allikevel var denne boka en ren nytelse!
Krimplottet er ikke det viktigste i denne boka. Det er Barbarottis sorg og andre mellommenneskelige forhold som preger boka mest, og Nesser har klart å beskrive dette på en veldig god måte!
Krimplottet, med de gamle uavklarte sakene, er også spennende, og har faktisk litt sammenheng med Barbarottis hverdag på politistasjonen etter at han kom tilbake etter Mariannes død.
Nesser skriver veldig godt, og det er fin flyt i teksten, og jeg har hele tiden lyst til å lese videre selv om det ikke direkte er veldig spennende. Barbarottis måte å takle sorgen på, og hvordan han klarer å kontrollere den til en viss grad etterhvert, er beskrevet veldig godt, og jeg var rørt til tårer opptil flere ganger under lesningen av denne boka!
Anbefales til alle som er glad i krim, alle som elsker Nesser sitt forfatterskap, alle som vil ha en flott leseopplevelse, og alle som vil ha en bok som kan hjelpe dem gjennom en sorgprosess.
Gunnar Barbarotti etterforsker sin siste sak. Han har nylig blitt enkemann, og sørger dypt over sin Marianne. Saken han får i hendene da han kommer tilbake på jobb, er en såkalt "cold case". Arnold Morinder skulle ut å kjøpe avisen, men kom aldri hjem igjen. Mopeden hans ble funnet i en myr, men mannen ble aldri funnet.
Samboeren hans er en tidligere morderske, og hun blir naturlig nok mistenkt, men det finnes ingen bevis mot henne. Barbarotti lurer på om de to sakene har noen sammenheng, men det er vanskelig å få noe tak på det oppi all sorgen han bærer med seg.
Veldig bra krim med en tvist leseren ikke kunne ane. Anbefales varmt!
Oh yes! Er dette en krim? joda, det er jo det. Men aller mest en bok om forhold og sorg. Grusom og fantastisk.
Nok en knallbra krim av Håkan Nesser! Har storkost meg med denne boka og samtidig gruet meg til å bli ferdig fordi dette er den siste i serien om Gunnar Barbarotti, en politimann jeg har blitt vanvittig glad i! Gunnar får en gammel sak i fanget - eller to saker, han vet ikke om de egentlig henger i hop eller om de bare involverer noen av de samme personene. Det ene er et drap - en far ble funnet død og moren tilstod og soner sin straff. Sak nr to handler om samboeren til denne moren etter at hun er løslatt - han forsvinner sporløst og har aldri blitt gjort redde for. Hva klarer Gunnar Barbarotti å grave opp her?! . I denne boka står dessuten temaet sorg sentralt og Nesser klarer å kombinere kriminalsaker og følelsesliv på en fabelaktig måte.
Med Nesser vet man hva man får - og det var også hva jeg fikk. Helt grei påskekrim påsken 2013, men han har nok ytt bedre ved et par tidligere anledninger.
En gang må en forfatter sette strek for romanserier, og jeg har ikke sans for serier som fortsetter mer eller mindre i det uendelige. Jeg synes romanen var en god avslutning på serien om Barbarotti. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen
Dette er en litt dark noir krim bok og det tar noe av livsgnisten min å lese den. Forfatteren skriver bra, men handling og omfagn er dystert og opp i det hele skal man omfavne det med Gud og kristendommen. Jeg respekterer andres tro, men blir alt for mye av det i denne boken.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er ikke de døde vi sørger over, tenkte hun, det er oss selv.
Ikke døden. Livet.
Sorg tar alltid tid, hadde han forklart. Den er en langsom flod, men det er mulig å ferdes på den i riktig retning, og før eller senere kommer man ut til havet. Strømmen er svak, du må ikke ha det travelt. Du har ingen årer, og det er ingen vind.
Men husk hva jeg sa. Ikke ett ord om dette, du er den første jeg forteller det til.
- den første? sa Barbarotti forundret.
- bortsett fra forleggeren min, selvfølgelig. Men han er en veritabel østers.
Hva er det med oss mennesker? tenkte Eva Backman. Der virker ikke som om vi er rustet for denne verden. Vi holder jo på å gå under hele tiden, det er det vi bruker livet på.
Går under, blir uvenner og misforstår hverandre.
Så dør vi.
For tidlig eller for sent.
Sorg, tenkte hun og gikk inn på kontoret sitt. Det er det det dreier seg om. Sjelens egen permafrost.
Det eneste sikre vi vet, er at det en gang tar slutt. Vi er ikke skapt for evigheten, ikke her på jorden. Ta vare på timene og dagene. Det kommer en tid, slik er vilkårene.
Men nøyaktig hva de hadde kommet frem til, var ikke godt å si, og det spilte kanskje heller ingen rolle. Man var ikke nødt til å spikre alt fast med det riktige ordet, det fantes verdifull kunnskap hinsides språket også.
Han hadde ingen matboks, bare to brødskiver og en banan, men det klarte seg utmerket. Hvis det var to ting i verden som ikke hørte sammen, var det sorg og matlyst.
Om fem år, tenkte han, om fem år er alle ungene ute av redet. Da flytter jeg hit. Han sa det ikke høyt, men han innså at det var et tegn på at han fremdeles levde. Hvis man legger planer for fem år fremover, er man ikke død. Ikke helt i hver fall.
(...) og det gikk opp for Barbarotti at det som hadde strammet i kinnene, kunne vært forstadiet til et smil. Det gikk over på en brøkdel av et sekund, men det var første gang siden den 29. april.
Alltids noe.
Det kommer stadig nye bøker jeg bare må ha og ønskelista blir stadig lengre og lengre. Siden jeg fortsatt har mange bøker som ligger i lesekø, haster det jo ikke med å kjøpe flere bøker.... men.... må ha det, bare må ha det! Bøker kjøpt pr. 25/12 :)