Minier er kanskje ikke original, men hans mørke og dystre krimbøker fascinerer.

Er det noen som skriver mørkt, så er det ham. Ikke at det sjokkerer for har lest en del mørke bøker og sett en del mørke filmer, så det skal mye til for å sjokkere, men liker at han prøver. Har ennå ikke fått med meg de to første bøkene i serien: Hvis helvete var av is og En sang for druknede sjeler, men føler ikke at jeg misser noe, og det spørs jo hvor nøye man er. Selv er jeg ikke så nøye når det gjelder krimserier, for det er lett å få med seg bakgrunnen til hovedkarakterene uansett. Har lyst til å få med meg Hvis helvete var av is siden jeg allerede har den i samlingen.

Bøkene blir bare bedre og bedre
Dalen er sjette bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz, og som vanlig er han i hardt vær. Han er for tiden suspendert og venter et viktig møte om noen uker. Et møte som kan gjøre resten av karrieren hans. Samtidig har han sønnen Gustav å tenke på. Ikke nok med det. Midt på natten får han en telefon fra noen han ikke har hørt fra på åtte år. Personen det gjelder er en han kjent godt en gang i tiden. Personen trenger hjelp, og ved hjelp av noen stikkord, tror Servaz han skjønner hvilken sted personen som ringer mener på. Han drar dit i håp om å finne den som ringte ham, før det er for sent. Men stedet han har dratt til består av mye fjell og skog. Det er et kloster i nærheten og et småsted. Det er bare en vei som fører inn og ut av småstedet. Et bestialsk drap skal ha skjedd i nærheten, og av den grunn møter Servaz en gammel venn. På grunn av noe som skjer, er Servaz nødt til å bli der lenger enn planlagt. Folk blir nervøse da enda et drap skjer ... Klarer Servaz å holde seg unna, med tanke på at han er suspendert?

Det er ikke bare Bernard Minier jeg liker bedre og bedre, men også Martin Servaz. Han er jo en typisk antihelt. Det er ikke derfor jeg liker ham, men fordi han kjører sitt eget løp samme hva det måtte være, og følger instinktene sine. Samtidig tar han vare på de rundt seg.

Gjennomsiktig sak, men veldig medrivende
Syntes saken i seg selv var noe lett å gjette seg frem til på grunn av et hint, men følte ikke at det ødela spenningen, for Minier er som Slaughter og kan å skrive på en medrivende måte. Karakterene føles ekte og realistiske, også de man ikke liker, og hele tiden må man lese litt videre. Kapitlene er korte og det er alltid noe som skjer. Likte også at handlingen foregikk i et isolert småsted. Det eneste jeg angrer på at jeg ikke leste denne da det var høst, men kunne ikke vente. Hvordan han klarer å skrive store bøker på kort tid, er for meg en gåte, men jeg klager ikke.

Etter Miniers sjette bok, kjeder han meg fremdeles ikke, og jeg venter allerede på hans neste.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Topp spenning hele tiden, denne tar pusten fra deg!

Sjette bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz.

Servaz er suspendert etter hans forrige sak.
Midt på natten blir han oppringt fra en person som har vært savnet i årevis. I hui og hast reiser han til landsbyen Aiguesvives, der oppringningen kom fra. Like etter blir en ung mann funnet brutalt drept. Så går det et massivt steinras fra fjellet, og landsbyen blir isolert på ubestemt tid. Mordet på den unge mannen, blir ikke det eneste, og forakten for politiet øker. Heldigvis rakk Irène Ziegler inn i dalen før raset, og sammen må de prøve å løse nok en grotesk sak.

Kjent stil så langt, og selvsagt peker mye mot Martins fortid og hans nemesis Julian Hirtmann.

Mord. Mord. Mord. Skrik fra skogen. Hemmeligheter i et kloster. Veien sperret av ras. Skremte innbyggere. Tendenser til borgervern.
Altså, hvis man først skal være innesperret i en dal, er det innmari godt at Martin Servaz også er der.

Ikke beste boka fra forfatteren. Ble litt langtekkelig. Historien ble også vel fantastisk etter hvert.

1. boken i denne serien skuffer ikke. Spenning fra første side til slutt. Uventede tvister underveis. Gleder meg til neste bok allerede.

Føler jeg burde begynne med første bok, siden det stadig vekk referes til hendelser og personer i fortiden. Det er interessant å se hvordan Frankrike lager krim. Det virker som at de som skriver krim ønsker å overgå og bryte alle hemninger. Drapene er brutale! Denne boken er definitivt ikke for de som ikke klarer detaljerte og spesielt voldelige mord. Jeg skal uansett gi det en sjanse ved å lese første bok.

Alt som jeg leser i februar.

Min egen liste over leste bøker gjennom året